Sammenhenger mellom grensekonflikt og trolldom?

Kalmarkrigen (1611-1613), illustrert på en kopi av et gobeleng 1600-tallet.

Tidligere forskning på trolldomsprosessene i Finnmark på 1600-tallet har foreslått at det kan ha vært en sammenheng mellom grensekonflikten mellom nabostatene i området; Danmark-Norge, Sverige og Russland, og omfanget av trolldomsprosessene i Finnmark. Fra midten av 1500-tallet begynte statene på Nordkalotten å føre en politikk for å sikre seg så store områder som mulig samtidig som de søkte å begrense og avgrense de andre statenes aktivitet. 

En innfallsvinkel til å belyse problematikken, er å undersøke argumenter for at det ikke var noen sammenheng. For å være mer presis har jeg formulert det som en påstand: Det var ingen (direkte) sammenheng mellom grensekonflikten på Nordkalotten på 1500- og 1600-tallet og intensiteten/omfanget av trolldomsprosessene i norsk (dansk-norsk) Finnmark på 1600-tallet.

Finnmark skiller seg ut

Når en person ble anklaget for trolldom kunne vedkommende ofte peke ut flere andre medskyldige, som igjen kunne anklage enda flere. Det er dette som kalles en kjedeprosess. Trolldomsprosessene i Finnmark skiller seg fra resten av Norge ved at det var særlig mange og omfattende kjedeprosesser. Noe annet som gjør at Finnmark skiller seg ut fra resten av landet er det demonologiske innholdet i tilståelsene, der Djevelen var aktivt til stede i trolldommen. For eksempel fortalte noen trollfolk om at de hadde lært trolldommen direkte av Djevelen, eller vært med på heksesabbater sammen med Djevelen. Både kjedeprosessene, demonologien og intensiteten gjør at trolldomsprosessene i Finnmark ligner mer på trolldomsprosesser i Sentral-Europa enn resten av Norge.

Kronologi som grunnlag for sammenheng?

Kjedeprosessene kom først etter at grenseforholdene mot Sverige ble avklart med oppgjøret etter Kalmarkrigen 1611-1613. Grensen mot det landområdet som Russland gjorde krav på, var da allerede avklart med Sverige etter freden ved Teusina i 1595. I henhold til denne politiske konteksten på statsnivå, var altså den aktive konflikten over før kjedeprosessene satte i gang.

Geografi som grunnlag for sammenheng?

Tingstedene der trolldomsrettssakene ble ført befant seg (for en stor del) i øyriket utenfor kysten, som Sverige gjennom hele 1500-tallet hadde anerkjent som Norsk, det vil si Dansk-Norsk. Etter Teusinafreden og Kalmarkrigen var de uklare grenseforholdene begrenset til de indre delene av Finnmark.

Kalmarkrigen, som blant annet hadde sin bakgrunn i grensekonflikten på Nordkalotten, ble utkjempet sør i Sverige. Det er derfor mindre sannsynlig at det kan ha oppstått konflikter eller en lokal eskalering av grensekonflikten i Finnmark som følge av disse krigshandlingene.

Christian IV som grunnlag for sammenheng?

En annen mulighet er at kongen, Christian IV, kan etablere en sammenheng mellom grensekonflikt og trolldomsprosesser i Finnmark. Tidligere forskning har foreslått en sammenheng mellom kongens personlige interesse for trolldom og det at han selv ble utsatt for trolldom på sin ekspedisjon til Finnmark og Kola i 1599. Dette var en militær ekspedisjon og en maktdemonstrasjon som rettet seg mot Svenskene. Slik førte konflikten med Sverige til at Christian IV fikk førstehånds kjennskap til trolldom i Finnmark.

Kongen viste imidlertid ingen personlig interesse for rettssakene mot trollfolkene i Finnmark, så vidt jeg kan se. I Norske Rigs-Registranter, som er en samling av brev fra Danske kanselli, er det flere eksempler på at Christian IV engasjerte seg personlig i norske trolldomssaker. Ingen av disse var i Finnmark. 

Brevet av 1609 som grunnlag for sammenheng?

Det er foreslått en sammenheng mellom trolldomsprosessene omfang i Finnmark og konflikten mellom Danmark-Norge og Sverige på bakgrunn av et kongelig brev fra 1609. Brevet gir juridisk grunnlag for å rettsforfølge samisk trolldom/samiske trollfolk. Brevets hovedtema er imidlertid svenskenes overgrep mot kongens undersåtter og instruksjoner til voldelig motstand mot denne "onde nabo". Her er konflikten om grensen, fiendeforestillingen/bildet av "den onde nabo" og trolldomsbekjempelse knyttet tett sammen. Men flesteparten av dem som ble anklaget og dømt for trolldom var ikke samer, men norske kvinner. Brevet ble dessuten sendt til både Nordlandene og Finnmark, og kan derfor ikke alene forklare hvorfor Finnmark skiller seg ut.

I forhold til resten av Norge skiller Finnmark seg ut med omfattende kjedeprosesser. Brevet av 1609, som er brukt til å forklare omfanget av trolldomssakene i Finnmark, legger imidlertid ikke opp til kjedeprosesser. I tilfelle må dette være indirekte i form av f.eks. lave beviskrav. Loven mot trolldom fra 1617 har en sterkere demonologisk side. Denne loven gjaldt imidlertid hele Norge, og er derfor ikke egnet til å forklare hvorfor Finnmark skiller seg ut.

Alternative sammenhenger

Det er i forskningslitteraturen også pekt på sammenhenger som ikke knytter trolldomsprosessene til grensekonflikten. I følge historiker Rune Hagen er det en sammenheng mellom nye embetsmenn som ble stasjonert på Vardøhus og økt intensitet i trolldomsprosessene. Hvor sterk er denne sammenhengen, og hvordan kan den eventuelt forklares? Utskifting av embetsmenn skjedde imidlertid fra tid til annen i alle len og amt, og kan derfor ikke være den fulle forklaringen på hvorfor Finnmark skiller seg ut.

Hva skal til for å snu argumentasjonen?

Jeg har her forsøkt å vise noen svakheter ved enkelte mulige sammenhenger. Så er spørsmålet; hva skal til for å snu argumentasjonen? Er det andre kilder som kan etablere en tydeligere sammenheng? Eller avhenger det hele av perspektivet? Hvilke kontekster må eventuelt utvides eller snevres inn på hvilke måter? Finnes det alternative sammenhenger som kan forklare hvorfor trolldomsprosessene i Finnmark ble så omfattende? Dette blir tema for fremtidige blogginnlegg.