Obelisker på norske gravsteder - Del 2

Hva er en obelisk?

Bilde 1: Obelisk
på postament.

En obelisk er opprinnelig et gammelegyptisk symbol, som består av én enkelt oppreist stein med kvadratisk grunnplan, som skråner svakt innover mot toppen og ender i en pyramidisk topp. Som beskrevet i innlegget Obelisker på norske gravsteder - Del 1 er obelisker også brukt som gravmonument på norske gravplasser. I denne sammenhengen står de ofte på et postament (bilde 1). Postamentet har i likhet med obelisken kvadratisk grunnplan men skråner ikke. Grunnplanet er enten lik eller større enn obeliskens grunnplan. Inskripsjonene på gravminnet befinners seg som regel på postamentet. Det er denne definisjonen av obelisken som ligger til grunn for statistikken i Del 1.

Det finnes imidlertid også mange grensetilfeller; gravminner som fyller flere av obeliskkriteriene, men ikke alle. I dette innlegget vil jeg vise frem noe av mangfoldet av slike grensetilfeller. I det følgende vil jeg betegne disse som semiobelisker.

Min behandling av gravminner forholder seg til form, symbolikk, minnetekster, titler osv., men ikke egentlig til navn. Da det å oppgi navn kan forstås som problematisk i forhold til personvern (om enn ikke juridisk) og navnene ikke bidrar med relevant informasjon i forhold til mitt prosjekt, har jeg valgt å sladde navn der disse har vært leselige, og i ett tilfelle (bilde 6) manipulert bort navnene.

Bilde 2: Semiobelisk uten
pyramidisk topp.

Bilde 3: Obelisk med
kors i stedet for spiss.

Bilde 4: Semiobelisk
som ikke skråner.

Bilde 6: Semiobelisk
med trekantet grunnplan.

Bilde 5: Semiobelisk med
rektangulært grunnplan.

Noen semiobelsiker mangler bare ett kritierium for å være en fullverdig obelisk. Bilde 2 viser en semiobelisk som mangler den karakteristiske pyramidiske toppen, og mangler definitivt et kriterium. Vanskeligere å avgjøre er det på bilde 3, der pyramiden er påbegynt, men spissen er byttet ut med et kors. Denne typen tolker jeg i tradisjonen etter obelisken på Petersplassen i Roma, der den har fått plassert et kors øverst. I følge Brian A. Curran i antologien Obelisks a history har denne obelisken vært forstått som et symbol på kristendommens seier over hedendommen. Jeg har hittil ikke behandlet denne typen som en fullverdig obelisk, men vurderer å gjøre det. Bilde 4 viser en semiobelisk med spiss, men uten skråning. Korset er her arbeidet inn i steinen, og ikke satt oppå, noe som også endrer den pyramidiske toppen. I motsetning til type 3, har jeg ikke kunnet finne noe tidligere forskning som behandler denne varianten. Det er derfor trolig kun en stilistisk variasjon over obelisken som har inkorporert korset, men ikke nødvendigvis med noen symbolsk seiersbetydning av det ene over det andre. Bruken av type 3 på norske gravsteder behøver heller ikke bety dette, men her er likheten med de romerske obeliskene tydeligere.

Bilde 7: Flatobelisk.

På bilde 5 og 6 er det grunnplanet som skiller dem fra de 'ekte' obeliskene. Bilde 5 har rektangulært grunnplan, noe som er nokså vanlig. Mindre vanlig er det trekantede grunnplanet på bilde 6, som jeg kun kjenner dette ene eksempelet på. Begge disse obeliskene har hugget inn kors over inskripsjonene. Dette kan også leses i den romerske tradisjonen, men her er det tatt et ytterligere steg bort fra originalen. En annen tolkning er at korset her fungerer som dødssymbol innenfor en kristen kontekst. Korset som dødssymbol fremheves i forskningslitteraturen både på gravminner og i dødsannonser. Ser man nærmere på gravminnene (dobbeltklikk på bildene) ser man også at kors ofte markerer dødsdatoene, mens fødselsdatoene gjerne markeres med en femtakket stjerne. Innenfor en kristen tolkningsramme kan den femtakkete stjernen symbolisere Betlehemsstjernen. Slik representeres den enkelte avdødes fødsel og død med symboler knyttet til Jesu fødsel og død, og kan forstås som å bringe inn et element av det kristne idealet imitatio Kristi - etterligning av Kristus. Hvorvidt den enkelte avdøde eller vedkommendes pårørende bevisst har hatt til hensikt å knytte sitt livsløp opp til den religiøse myten (her i religionsvitenskapelig forståelse av begrepet) om Jesu liv på denne måten, avhenger av den enkeltes symbolkjennskap og hvordan de velger å forholde seg til den.

Bilde 8: Flatobelisk i betong
med innmurt plate.

Bilde 7 viser en type gravminne som har blitt betegnet som en flatobelisk. Begrepet brukes blant annet i Kirkegården et levende kulturminne (2005), og i Svenning Bernstrøms (1999) hovedoppgave Obelisker på kristne gravsteder i Oslo. Denne formen ligner den som er gjengitt på bilde 5, men har ikke pyramidisk topp. Det kan snarere beskrives som en gavl. Slik jeg ser det er denne gravminnetypen mer i slekt med stelen enn med obelisken. Gravminnet på bilde 8 beveger seg enda et steg bort fra obelisken, da den ikke er hugget ut av ett stykke stein, men er støpt i betong med en innmurt plate. Formmessig kan den likefullt forstås som en referanse til obelisken.

Noen gravminner blander også trekk av obelisken og bautaen. Bilde 9 viser en bauta med kvadratisk grunnplan. På bilde 10 har bautaen også en tydeligere definert topp, som riktignok ikke er pyramidisk, men gavl-formet. Dette gravminnet kan slik sett også beskrives som en smal flatobelisk. Minnesmerket over Harald Hårfagre på Haraldshaugen beskrives noen steder som en bauta, og andre steder som en obelisk. Etter kriteriene som er gitt over, faller dette minnesmerket utenfor det obeliskbegrepet jeg opererer med. Det illustrerer imidlertid hvordan obelisken og obelisklignende monumenter på samme måte som bautaen har blitt brukt i, og knyttet til, nasjonalromantikken. Dette åpner for en tolkning der obelisken ikke nødvendigvis bare har blitt forstått både som et egyptisk symbol, men også som en moderne bauta.

Bilde 10: Har sterke elementer
fra både obelisk og bauta.

Bilde 9: Bauta.

Avslutningsvis vil jeg vise noen bilder (11 og 12) av små obelisker som er integrert gravminner, som et av flere formelementer. Jeg har hittil ikke registrert denne typen obelisker, da de ikke utgjør gravminnets hovedform. Det kan imidlertid være gode grunner til å behandle disse obeliskene på lik linje med dem som står på postament. I gammelegyptisk sammenheng ble nemlig obelisker oppført i par forran graver og templer. Gravminnet på bilde 12 kan muligens forstås som inspirert av denne praksisen.

Bilde 11: Gravminne med
flankerende obelisker.

Bilde 12: Gravminne med
to små obelisker i forkant.

Bilde 9 er fotografert av Lars Atle Lauvås. Bilde 10 er fotografert av Jan Fekjan. De øvrige bildene er fotografert av undertegnede.