 |
| Bilde 1: Det bevaringsverdige gravfeltet B10 på Møllendal teig. |
Høsten 2008 leverte jeg min mastergradsoppgave ved Universitetet i Bergen. I dette innlegget vil jeg presentere noen av hovedfunnene fra avhandlingen som fikk tittelen Symboler og tekster på gravminner ved Møllendal kirkegård i Bergen. En kvantitativ analyse av endring i religionsvitenskaplig perspektiv. Her følger en kort presentasjon av funnene knyttet til symbolbruk. I tolkningene trekker jeg også inn materiale og teori jeg har kommet over etter at masteroppgaven var innlevert.
Møllendal kirkegård
Møllendal kirkegård
Møllendal kirkegård ble opprettet i 1874. Siden den tid har gravplassen blitt utvidet flere ganger, men det er den eldste delen av gravplassen, Møllendal teig, jeg har tatt for meg. Min symbolregistrering bygger på DIS-Norges registrering fra 2005. Gravminnene i mitt materiale er altså satt opp i perioden mellom 1874 og 2005. I perioden fra 1874 til 1949 er det ganske få gravminner fra hvert tiår som står igjen på gravplassen, og kan derfor ikke gi noe representativt bilde av hva som ble satt opp i dette tidsrommet. Det vi imidlertid ser er hvilke gravminner som av ulike grunner har blitt stående. Fra 1950-tallet er det statistiske grunnlaget langst større, slik at vi kan får et mer representativt bilde av endringer i forholdet mellom symbolene og minnetekstene som er brukt disse siste tiårene. Sett i forhold til de store ulikhetene i det statistiske grunnlaget, er det bemerkelsesverdig hvor stor grad av kontinuitet det er i symbolbruken mellom periodene før og etter 1950 (markert med stiplet linje på bilde 2).
Hva er et symbol?
Et av problemene med å registrere og analysere symboler, er å avgrense og konkretisere hva man skal registrere og analysere. Svært mye kan forstås symbolsk, og det er nødvendig å gjøre en avgrensning. I Religioner, livssyn og gravferd: en håndbok om gravskikker fra 1993 presenterer teolog Gunnar Neegaard hvordan ulike religiøse organisasjoner i Norge forholder seg til død, begravelse og gravminner. Dette er en normativ beskrivelse av gravminnesymbolikk, som jeg ønsket å gi et deskriptivt motstykke. Avgrensingen av symbolske elementer er derfor først og fremst gjort med tanke på å fange opp alle symbolene som Neegaard beskriver som sedvane innenfor ulike religiøse tradisjoner. Dernest har jeg ønsket å fange opp alternativene til symbolene med en slik religiøst normativ status, og til sist fravær av de overnevnte typene symboler, da det å unngå symbolbruk også kan være religiøst motivert. Neegaard nevner Jehovas vitner som eksempel på en religiøs tradisjon der normen er å unngå symboler. Fraværet av symboler kan derfor også ha en symbolsk status.
Hovedtrekk i symbolbruken på Møllendal
Et av problemene med å registrere og analysere symboler, er å avgrense og konkretisere hva man skal registrere og analysere. Svært mye kan forstås symbolsk, og det er nødvendig å gjøre en avgrensning. I Religioner, livssyn og gravferd: en håndbok om gravskikker fra 1993 presenterer teolog Gunnar Neegaard hvordan ulike religiøse organisasjoner i Norge forholder seg til død, begravelse og gravminner. Dette er en normativ beskrivelse av gravminnesymbolikk, som jeg ønsket å gi et deskriptivt motstykke. Avgrensingen av symbolske elementer er derfor først og fremst gjort med tanke på å fange opp alle symbolene som Neegaard beskriver som sedvane innenfor ulike religiøse tradisjoner. Dernest har jeg ønsket å fange opp alternativene til symbolene med en slik religiøst normativ status, og til sist fravær av de overnevnte typene symboler, da det å unngå symbolbruk også kan være religiøst motivert. Neegaard nevner Jehovas vitner som eksempel på en religiøs tradisjon der normen er å unngå symboler. Fraværet av symboler kan derfor også ha en symbolsk status.
Hovedtrekk i symbolbruken på Møllendal
 |
| Bilde 2: Endringer i symbolbruk, Møllendal kirkegård i Bergen 1874-2005. |
Hovedinntrykket fra grafene i bilde 2 er at det er stor grad av kontinuitet i symbolbruken. Den blå grafen viser prosentandelen av gravminner fra hvert tiår som bærer symboler. Denne grafen holder seg relativt stabilt over 80 % i hele perioden. Fraværet ligger motsvarende i underkant av 20%. Hvis vi går nærmere inn på perioden fra 1950-tallet til 2000-tallet, der det statistiske grunnlaget er best, ser vi at alle grafene beveger seg mot 50 %. Dominansen til kors og stjerne blir mindre, mens fugler, flora (ulike blomster, aks og grener) og restkategorien annet kommer i hyppigere bruk. Annet-kategorien representerer her gravminner med symboler som ikke tilhører de øvrige kategoriene.
Korset er det symbolet som opptrer på flest ulike måter: Hele gravminnet kan være utformet som et kors, det kan være hugget inn et kors øverst på gravminnet (dvs. over navn og datoer på gravminnets front), det kan være montert oppå gravminnet, det kan stå foran dødsdatoen til avdøde, eller det kan være plassert på en lykt som er montert på gravminnet.
Stjerner opptrer først og fremst foran fødselsdatoen til avdøde, men kan også være hugget inn øverst på gravminnet.
Flora er først og fremst brukt øverst på gravminnet, men er også vanlige på de relativt få gravminnene fra den eldste tiden der det er plassert en statue oppå gravminnet. Det kan da dreie seg om en engel eller et barn med blomster eller sittende ved et tre. Floramotiver som roser og andre blomster er ofte kombinert med kors.
Fugl kan være brukt øverst på gravminnet, men den største økningen i fuglemotiver skjer i form av figurer av duer og spurver som er montert slik at det ser ut som de sitter oppå gravminnet.
I et tidligere innlegg om kirkegårdens smakspoliti presenterte jeg gravlundssjef og hagearkitekt Pål Sæland som i 1954 argumenterte for "hagekirkegården" og en romantisk "tilbake til naturen"-ideologi. Den økende bruken av flora- og fuglemotiver kan kanskje forstås som at denne hageestetikken også har kommet til uttrykk i gravminnedekoren.
Korset er det symbolet som opptrer på flest ulike måter: Hele gravminnet kan være utformet som et kors, det kan være hugget inn et kors øverst på gravminnet (dvs. over navn og datoer på gravminnets front), det kan være montert oppå gravminnet, det kan stå foran dødsdatoen til avdøde, eller det kan være plassert på en lykt som er montert på gravminnet.
Stjerner opptrer først og fremst foran fødselsdatoen til avdøde, men kan også være hugget inn øverst på gravminnet.
Flora er først og fremst brukt øverst på gravminnet, men er også vanlige på de relativt få gravminnene fra den eldste tiden der det er plassert en statue oppå gravminnet. Det kan da dreie seg om en engel eller et barn med blomster eller sittende ved et tre. Floramotiver som roser og andre blomster er ofte kombinert med kors.
Fugl kan være brukt øverst på gravminnet, men den største økningen i fuglemotiver skjer i form av figurer av duer og spurver som er montert slik at det ser ut som de sitter oppå gravminnet.
I et tidligere innlegg om kirkegårdens smakspoliti presenterte jeg gravlundssjef og hagearkitekt Pål Sæland som i 1954 argumenterte for "hagekirkegården" og en romantisk "tilbake til naturen"-ideologi. Den økende bruken av flora- og fuglemotiver kan kanskje forstås som at denne hageestetikken også har kommet til uttrykk i gravminnedekoren.
Religiøs symbolikk
Av symbolene Naagaard presenterer som sedvane innenfor ulike religiøse tradisjoner dominerer korset, som identifiseres med ulike former for kristendom. Som vist på bilde 2 synker bruken av kors fra 1950 tallet til 2000-tallet. Ikke før på 90-tallet kommer to eksempler på symbolikk som representerer andre religioner (livssyn) enn kristendommen. Den nitakkede bahá`í-stjernen opptrer én gang i 1997, og det internasjonale humanistsymbolet ”Happy man” én gang i 1995. Fraværet av muslimsk symbolikk kan skyldes at det i 1993 ble opprettet en egen gravplass for muslimer i Bergen.
Tolkning av korsbruk
Materialet er motsetningsfylt. Korsbruken synker i en periode da kirken, gjennom kirkelig fellesråd, fikk større ansvar for vedtekter og godkjenning av hvert enkelt gravminne som ble satt opp.
I forskningslitteraturen beskrives korset noen steder som kristen, og andre steder som et religiøst umarkert dødssymbol (Wiggen 2000:129). I forskning på symboler i svenske dødsannonser har Curt Dahlgren også gjort spørreundersøkelser som har vist at enkelt velger korset nettopp fordi de ikke ønsket noe kristent (Dahlgren 2000:68). Det er med andre ord svært problematisk å konkludere fra hvilke symboler som er brukt til hva den avdøde eller vedkommendes pårørende har ment, så hvordan skal man tolke nedgangen i bruk av kors?
En mulig hypotese som kan forklare nedgangen i bruk av kors er at ettersom den norske offentlige konteksten har blitt stadig mer multi-religiøst, har korsets religiøse betydning blitt mer synlig. Dermed har korset også blitt mindre aktuelt å benytte for folk som ikke identifiserer seg med statskirken eller kristendom. Nedgangen i korsbruk betyr ikke nødvendigvis at færre identifiserer seg med kristendommen, men at endringene i symbolkonteksten i form av større oppmerksomhet om det religiøse gjør at stadig flere av dem med en svakere kristen tilknytning velger bort korssymbolikken.
Tolkning av korsbruk
Materialet er motsetningsfylt. Korsbruken synker i en periode da kirken, gjennom kirkelig fellesråd, fikk større ansvar for vedtekter og godkjenning av hvert enkelt gravminne som ble satt opp.
I forskningslitteraturen beskrives korset noen steder som kristen, og andre steder som et religiøst umarkert dødssymbol (Wiggen 2000:129). I forskning på symboler i svenske dødsannonser har Curt Dahlgren også gjort spørreundersøkelser som har vist at enkelt velger korset nettopp fordi de ikke ønsket noe kristent (Dahlgren 2000:68). Det er med andre ord svært problematisk å konkludere fra hvilke symboler som er brukt til hva den avdøde eller vedkommendes pårørende har ment, så hvordan skal man tolke nedgangen i bruk av kors?
En mulig hypotese som kan forklare nedgangen i bruk av kors er at ettersom den norske offentlige konteksten har blitt stadig mer multi-religiøst, har korsets religiøse betydning blitt mer synlig. Dermed har korset også blitt mindre aktuelt å benytte for folk som ikke identifiserer seg med statskirken eller kristendom. Nedgangen i korsbruk betyr ikke nødvendigvis at færre identifiserer seg med kristendommen, men at endringene i symbolkonteksten i form av større oppmerksomhet om det religiøse gjør at stadig flere av dem med en svakere kristen tilknytning velger bort korssymbolikken.
På landsbasis var imidlertid oppslutningen om kirkelig begravelse på over 90 % i perioden fra 1999-2009, så den norske kirke er fremdeles en dominerende premissleverandør i forhold til død og begravelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar