Bannskap og blod

Jeg fortsetter min lille føljetong om Gamalt fraa Numedal. Under overskriften "Trolldom" fortelles det om folk som "kunde noko av kvart" eller "som kunde lite meir enn andre". Det later til at det å kunne stoppe blødninger var en del av standardreportoaret til disse lokale spesialistene. F.eks ble blod ofte stoppet ved at det ble lest over blødningen, dvs at de sa frem noe som kan beskrives som en bønn, en velsignelse/forbannelse, et formular eller et vers. Hvordan man stoppet blodet var også avhengig av hvorvidt den som blødde hadde bannet i det vedkommende skar seg. Hvis den blødende hadde bannet skulle følgende vers leses:

Statt blo
som den man i helvede sto'.
O' vil dè ikkje staa i Gu's navn.
so statt i Fa'ns navn.
I navne aat Faderen, Sønnen o' Den helligaand. (Flatin 1916:20)

 Hvis vedkommende derimot ikke hadde bannet, skulle man lese dette verset:

Statt blo
som de tre mænd i den gloende ovn sto'.
Vis dè rett o' øve dè vrangt,
Sedrak, Medrak, Abednego.
I navne aat Faderen, Sønnen o' Den helligaand! (Flatin 1916:20)

Hvis Sedrak, Medrak og Abednego er "de tre mænd i den gloende ovn", og den gloende ovn forstås som et bilde på helvete, så er det kanskje noen djevler vi har med å gjøre. I det første verset nevnes imidlertid både helvete, Gud og Fanden eksplisitt. Det kan virke som om det å banne gjør at man må påkalle både gode og onde krefter for å få hjelp.