Obelisker på norske gravsteder - Del 2

Hva er en obelisk?

Bilde 1: Obelisk
på postament.

En obelisk er opprinnelig et gammelegyptisk symbol, som består av én enkelt oppreist stein med kvadratisk grunnplan, som skråner svakt innover mot toppen og ender i en pyramidisk topp. Som beskrevet i innlegget Obelisker på norske gravsteder - Del 1 er obelisker også brukt som gravmonument på norske gravplasser. I denne sammenhengen står de ofte på et postament (bilde 1). Postamentet har i likhet med obelisken kvadratisk grunnplan men skråner ikke. Grunnplanet er enten lik eller større enn obeliskens grunnplan. Inskripsjonene på gravminnet befinners seg som regel på postamentet. Det er denne definisjonen av obelisken som ligger til grunn for statistikken i Del 1.

Det finnes imidlertid også mange grensetilfeller; gravminner som fyller flere av obeliskkriteriene, men ikke alle. I dette innlegget vil jeg vise frem noe av mangfoldet av slike grensetilfeller. I det følgende vil jeg betegne disse som semiobelisker.

Buddha på kirkegården

I sommer så jeg for første gang en Buddhastatue brukt på et gravsted i Norge. Buddhas hode er plassert oppå gravminnet ved siden av en katt. Hovedsymbolet på gravminnets front er et anker. Fødselsdatoen er markert med en femarmet stjerne, og dødsdatoen er markert med et latinsk kors. Minneteksten er "Alltid i våre hjerter". Forran gravminnet er det tre engler, to roser, en liten fugl og to lykter i tillegg til beplantningen.

Her har vi en sammenstilling av kors og engler med kristne konnotasjoner, og Buddhas hode med buddhistiske konnotasjoner. Som religiøse uttrykk kan de derfor forstås som motsetninger. En mulig forklaring er folk kan forholde seg aktivt til flere religioner samtidig. En annen mulig forklaring er at denne bruken kan henge sammen med det som kan betegnes som en estetisering av religiøse gjenstander. Det vil si at religiøse gjenstander brukes fordi de er fine, ikke fordi de betyr noe spesielt religiøst. I dette perspektivet kommer Buddha og englene i samme bås, som dekorative gjenstander. Kanskje er det dette vi ser et eksempel på her.

Obelisker på norske gravsteder - Del 1

For et års tid siden holdt jeg en prøveforelesning for stipendiatstillingen jeg nå er ansatt i. Jeg valgte å bygge videre på et foredrag jeg holdt i Norsk egyptologisk selskap høsten 2009 om obelisker som norske gravminner. Hvordan har det seg at obelisken, som har sitt opphav i faraoenes Egypt, ble tatt i bruk som gravminner i Norge? Og hvor utbredt er egentlig dette fenomenet? Det er primært det siste spørsmålet jeg vil belyse i dette innlegget. Siden jeg holdt prøveforelesningen har jeg fortsatt å registrere obelisker, og begynt arbeidet med å omorganisere hele gravminnedatabasen for å kunne gjøre mer detaljerte registreringer med mulighet for flere og mer fleksible analyser. Dette arbeidet har imidlertid kommet for kort til at det foreligger noen analyser. I dette innlegget vil jeg derfor nøye meg med å gi en kortversjon av prøveforelesningen jeg holdt for et år siden.

Gravminnesymboler på Møllendal gravplass

Bilde 1: Det bevaringsverdige gravfeltet B10 på Møllendal teig.

Høsten 2008 leverte jeg min mastergradsoppgave ved Universitetet i Bergen. I dette innlegget vil jeg presentere noen av hovedfunnene fra avhandlingen som fikk tittelen  Symboler og tekster på gravminner ved Møllendal kirkegård i Bergen. En kvantitativ analyse av endring i religionsvitenskaplig perspektiv. Her følger en kort presentasjon av funnene knyttet til symbolbruk. I tolkningene trekker jeg også inn materiale og teori jeg har kommet over etter at masteroppgaven var innlevert.

Kirkegårdens smakspoliti

Artikkelen ”Gravene og Kyrkjegarden” i Årbok for den norske kirke 1954 er skrevet av gravlundssjef og hagearkitekt Pål Sæland. Dette er tiden da hagearkitektene begynte å legge premissene for utviklingen av gravplasser og gravminner.

Flere av forslagene som presenteres i Sælands artikkel finnes nærmes ordrett i forslaget til kirkegårdsvedtekter som Kirke- og undervisningsdepartementet sendte ut til landets kommuner i 1955. Jeg kjenner ikke til om Sæland hadde en formell rolle i arbeidet med departementets forslag, men det er et svært tydelig samsvar mellom de to tekstene. I Bergen, som jeg har undersøkt nærmere, er også disse forslagene nedfelt i vedtektene for kommunens gravplasser i perioden 1966-1997. I vedtektene og forslaget fra departementet slås det fast at slik og slik skal det være, uten noen videre begrunnelse. I Sælands artikkel er argumentasjonen mer fremtredende, og man får et inntrykk av den ideologien som ligger bak.

Finnekjerringer på Østlandet

Etter å ha skummet gjennom bind 1-3 av Gamalt fraa Numedal av Tov Flatin har jeg funnet to fortellinger der det opptrer "finnekjerringer". Jeg antar at det her kan dreie seg om samiske kvinner. Jeg har ikke funnet noe mannlig motstykke.

Den første fortellingen handler om Lars Olson Trollerud som hadde vært på hestehandel og drukket seg full. Handlingen i fortellingen begynner når han er på vei hjem:

Bannskap og blod

Jeg fortsetter min lille føljetong om Gamalt fraa Numedal. Under overskriften "Trolldom" fortelles det om folk som "kunde noko av kvart" eller "som kunde lite meir enn andre". Det later til at det å kunne stoppe blødninger var en del av standardreportoaret til disse lokale spesialistene. F.eks ble blod ofte stoppet ved at det ble lest over blødningen, dvs at de sa frem noe som kan beskrives som en bønn, en velsignelse/forbannelse, et formular eller et vers. Hvordan man stoppet blodet var også avhengig av hvorvidt den som blødde hadde bannet i det vedkommende skar seg. Hvis den blødende hadde bannet skulle følgende vers leses:

Statt blo
som den man i helvede sto'.
O' vil dè ikkje staa i Gu's navn.
so statt i Fa'ns navn.
I navne aat Faderen, Sønnen o' Den helligaand. (Flatin 1916:20)

Trollmannens læregutt og trollkjerringas tjenestejente

"Trollmannens læregutt", opprinnelig(?) diktet "Der Zauberlehrling" av Goethe, er en fortelling om ulydighet og overmot. Plottet, som har fått en rekke tolkninger, går ut på at trollmannen setter sin læregutt til å utføre et arbeid på en viss måte. Læregutten finner denne måten lite hensiktsmessig, og overprøver trollmannens påbud ved å gjøre det på sin egen måte. Læregutten setter i sving krefter han ikke er i stand til å kontrollere, og resultatet er katastrofalt. I Disneys versjon av Trollmannens læregutt er Mikke læregutten, og katastrofen kommer i form av en oversvømmelse. I denne versjonen der det bibelske referanser til både syndefloden og Moses som deler Sivsjøen.

I Gamalt fraa Numedal (nærmere presentert i tidligere innlegg) gjengir Tov Flatin (1918:71) en fortelling fra Svene i Flesberg kommune med det samme motivet, bare kjønnsaspektet er forandret.

Trollkjerringer i Flesbergs kirker

I mitt doktorgradsprosjekt arbeider jeg blant annet med trolldomsprosessene i Finnmark på 1600-tallet. Dette arbeidet har har også vakt min interesse for trolldom i nyere tid. Jeg vil her presentere noen fortellinger fra kommunen jeg kommer fra, Flesberg i Buskerud.