torsdag 1. september 2011

Obelisker på norske gravsteder - Del 1

For et års tid siden holdt jeg en prøveforelesning for stipendiatstillingen jeg nå er ansatt i. Jeg valgte å bygge videre på et foredrag jeg holdt i Norsk egyptologisk selskap høsten 2009 om obelisker som norske gravminner. Hvordan har det seg at obelisken, som har sitt opphav i faraoenes Egypt, ble tatt i bruk som gravminner i Norge? Og hvor utbredt er egentlig dette fenomenet? Det er primært det siste spørsmålet jeg vil belyse i dette innlegget. Siden jeg holdt prøveforelesningen har jeg fortsatt å registrere obelisker, og begynt arbeidet med å omorganisere hele gravminnedatabasen for å kunne gjøre mer detaljerte registreringer med mulighet for flere og mer fleksible analyser. Dette arbeidet har imidlertid kommet for kort til at det foreligger noen analyser. I dette innlegget vil jeg derfor nøye meg med å gi en kortversjon av prøveforelesningen jeg holdt for et år siden.


Kartet viser kommunene der jeg hittil har registrert gravplasser med obelisker. Registreringen er basert på egne besøk på gravplasser og registrering fra foto av kirkegårder, for eksempel i serien Norges kirker som er utgitt av Riksantikvaren. Det skal også nevnes at jeg har noen frivillige assistenter som fotograferer obelisker for meg når de kommer over en gravplass. Min svigerfar Lars Atle Lauvås har bidratt betydelig med bilder fra bobilturer særlig i Hordaland, Sogn og Fjordane, Telemark og Buskerud.

Kommuner som er avmerket med grønt er kommuner der jeg har registrert gravplasser en eller flere obelisker. Gult er brukt for å markere kommuner der jeg har undersøkt en eller flere (men ikke samtlige) gravplasser, og foreløpig ikke funnet noen obelisker. Kommuner der jeg har undersøkt samtlige gravplasser uten å finne en eneste obelisk er markert med rødt. Det dreier seg foreløpig bare om én kommune; Modalen i Hordaland.
Kartet viser at obelisker finnes i alle landets fylker, i byer og på landet. Dessuten viser kartet at jeg har et godt stykke igjen når det gjelder å dekke hele landet.

I grafen over kronologisk utbredelse har jeg datert obeliskene etter dødsåret til den tidligst avdøde personen som er representert på gravminnet. Grafen sier derfor noe om når obeliskene ble satt opp. Den blå grafen viser samtlige obelisker i min database, mens de øvrige viser antallet i fylkene med flest registrerte obelisker. Tallene fra Oslo har jeg hentet fra Svenning Bernstrøms hovedoppgave i kulturstudier fra 1999: Obelisker på kristne gravsteder i Oslo: En undersøkelse av et religiøst symbols historie og meningsinnhold. Alle grafene er ufullstendige, men gir en indikasjon på at obeliskene var mest populære i perioden fra 1860-tallet til 1930-tallet. Det er to topper, en på 1890-tallet og en på 1910-tallet. Det er først og fremst obeliskene i Oslo som bidrer til den første toppen, mens Hordaland har sin topp to tiår senere. Dette antyder at obeliskene først ble populære i Oslo, og at trenden spredte seg derfra til resten av landet.

I tillegg til å registrere dødsåret til den tidligst avdøde på hver obelisk, har jeg også registrert vedkommendes kjønn, og obeliskenes høyde:
Det later til at obeliskene først og fremst er knyttet til menn, både i forhold til andel og høyde. Dette kan ha flere forklaringer. For det første blir kvinner i gjennomsnitt eldre enn menn. Menn har også ofte (jeg har dessverre ikke noe tall på dette) giftet seg med yngre kvinner. Det er derfor å forvente at menn oftest dør før sine koner. Hvis de gravlegges under samme obelisk vil det da være mannens dødsår og kjønn som jeg har registrert. Dette kan imidlertid bare forklare forskjellen i antall kvinner og menn, ikke høydeforskjellen. En annen mulig tolkning er at det sier noe om mannens og familiens sosiale status i samfunnet.

Litt under halvparten av obeliskene er knyttet til yrkestitler som også kan si noe om statusen til symbolet.


Tertiærnæringen, med titler som "kjøpmann", "konsul", "lensmann" og "ordfører", er den overlegent hyppigst forekommende. Samtidig som dette indikerer at obeliskene var knyttet til høy sosial status, viser det også hvem som tok bryet med å bruke titler. Det er verdt å legge merke til at flesteparten ikke bruker titler.

Dette var en liten smakebit på mitt prosjekt om obelisker på norske gravsteder. Jeg har kalt dette innlegget del 1 i forventning om at det vil komme flere etterhvert som arbeidet skrider frem.

Ingen kommentarer: