I innlegget Døden i Ekko skrev jeg om at det har blitt åpnet for større variasjon i bruk av gravminner. I korte trekk var gravminnene minimalt regulert før midten av 1900-tallet. På 60-tallet ble det innført strenge vedtekter der alt måtte godkjennes, og det var først og fremst minneteksten som skulle brukes for å uttrykke noe personlig. Siden den tid har det tiår for tiår blitt lempet på de strenge kravene.