Gravminnesymboler på Møllendal gravplass

Bilde 1: Det bevaringsverdige gravfeltet B10 på Møllendal teig.

Høsten 2008 leverte jeg min mastergradsoppgave ved Universitetet i Bergen. I dette innlegget vil jeg presentere noen av hovedfunnene fra avhandlingen som fikk tittelen  Symboler og tekster på gravminner ved Møllendal kirkegård i Bergen. En kvantitativ analyse av endring i religionsvitenskaplig perspektiv. Her følger en kort presentasjon av funnene knyttet til symbolbruk. I tolkningene trekker jeg også inn materiale og teori jeg har kommet over etter at masteroppgaven var innlevert.

Kirkegårdens smakspoliti

Artikkelen ”Gravene og Kyrkjegarden” i Årbok for den norske kirke 1954 er skrevet av gravlundssjef og hagearkitekt Pål Sæland. Dette er tiden da hagearkitektene begynte å legge premissene for utviklingen av gravplasser og gravminner.

Flere av forslagene som presenteres i Sælands artikkel finnes nærmes ordrett i forslaget til kirkegårdsvedtekter som Kirke- og undervisningsdepartementet sendte ut til landets kommuner i 1955. Jeg kjenner ikke til om Sæland hadde en formell rolle i arbeidet med departementets forslag, men det er et svært tydelig samsvar mellom de to tekstene. I Bergen, som jeg har undersøkt nærmere, er også disse forslagene nedfelt i vedtektene for kommunens gravplasser i perioden 1966-1997. I vedtektene og forslaget fra departementet slås det fast at slik og slik skal det være, uten noen videre begrunnelse. I Sælands artikkel er argumentasjonen mer fremtredende, og man får et inntrykk av den ideologien som ligger bak.