tag:blogger.com,1999:blog-85262032241756792742024-03-20T07:15:06.592+01:00Trolldom i FinnmarkBilde: Utsnitt av kartet Carta Marina fra 1539 av Olaus Magnus.
Rettigheter: Debivort at the English language Wikipedia [CC BY-SA 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/)]Sverre A. Fekjanhttp://www.blogger.com/profile/11089474137012249679noreply@blogger.comBlogger18125tag:blogger.com,1999:blog-8526203224175679274.post-54934015958487721642019-10-27T12:53:00.000+01:002019-10-27T12:53:08.997+01:00Refleksjon over personvern i forskning på trolldomsprosessenePersonvern er et av de viktigste temaene i forskningsetikken. Personene som blir forsket på skal vite hva de er med på, og ha muligheten til å trekke seg fra prosjektet. De har krav på å vite hvilke opplysninger som blir lagret på hvilken måte,i hvor lang tid. Forskeren på sin side må søke om tillatelse til å samle personopplysninger, og skal ikke innhente flere opplysninger enn det som er nødvendig for å oppfylle studiens formål. Det er i det hele tatt ganske strengt. Alt for å unngå at forskningen bidrar til å krenke menneskers integritet. <br />
<br />
I historiefaget er dette direkte relevant for nyere historie der forskeren/historikeren for eksempel kan gjøre intervjuer og på andre måter samle inn informasjon fra informanter i samtiden. I min behandling av trolldomsprosessene på 1600-tallet er det annerledes. Det er riktig nok personopplysninger jeg behandler, men personene døde for flere hundre år siden. Jeg henter dessuten opplysningene fra offentlige dokumenter, og personene og hendelsene er allerede (mer eller mindre) alminnelig kjent. De er del av vår felles offentlige og offisielle historie. Det er likevel relevant å reflektere over personvern i videre forstand.<br />
<br />
Personene jeg forsker på kan verken samtykke eller protestere, men prinsippet bak er fortsatt like viktig: forskningen skal ikke bidra til å krenke menneskers integritet. Så, hva betyr det? Hvilke konsekvenser får det for forskningen? Hensynet til fortidens mennesker kan ivaretas på flere ulike måter. Jeg vil her konsentrere meg om noe av det jeg har gjort i mitt arbeid. <br />
<br />
Postkoloniale studier har kritisert tidligere forskning på det som tidligere ble beskrevet som “primitive” mennesker og kulturer. Dette var også mennesker som verken hadde en egen stemme i selve forskningen eller i kretser der forskningen ble diskutert. De var bare objekter for forskningen. Postkolonial teori har har etablert modeller og språk for å forholde seg kritisk til tidligere forskning, og for å forske på personer som ikke har en reell mulighet til å protestere eller kritisere hvordan forskningen fremstiller dem. Dette teoretiske og metodiske rammeverket er utviklet innenfor blant annet antropologi, etnografi og sosiologi med fokus på kulturelle og språklige barrierer. Postkolonial teori kan imidlertid også være nyttig når barrieren mellom forskeren og forskningsobjektet er tid; veldig lang tid. <br />
<br />
Teori fra det postkoloniale feltet er særlig relevant i forskningen på trolldom i Finnmark, fordi det også griper direkte inn i den tidligere norske (og dansk-norske) behandling av samer. Samene var i aller høyeste grad underlagt koloniale strukturer. Landområdene deres ble kolonisert og utnyttet i form av skatt og handel. Samene ble ansett som “primitive”, og ble forsøkt assimilert på ulike måter og i ulik grad langt tilbake i tid. På 1600-tallet var samenes posisjon friere enn den skulle bli i de to kommende århundrene, men det var ingen tvil i samtiden om at samene var underlegne i kulturell og moralsk forstand.<br />
<br />
Tilbake til spørsmålet om personvern. Hvordan ivareta fortidens menneskers integritet? Dette er utfordrende på flere måter. Som et utgangspunkt ligger ulike krenkelser i selve kjernen av mitt doktorgradsprosjekt. Krenkelsene strekker seg fra dem som mente seg utsatt for trolldom (som gjerne var utsatt for krenkende ytringer, sykdom og død), videre til de som ble torturert og brent levende etter de var dømt for å ha utøvd trolldom, og edelig til demoniseringen av ‘heksejegerne’. Det er heller ingen tvil om at tidligere forskning og fremstillinger av blant andre samene har bidratt til at menneskers integritet har blitt krenket. <br />
<br />
Jeg tenker det er viktig å unngå å felle dom over fortidens helter og skurker, og lage moralske fortellinger. For å forklare dette nærmere vil jeg vise til noen eksempler.<br />
<br />
På 17- og 1800-tallets epitafier, eller gravskrifter, ble de avdødes liv beskrevet som moralske idealer og forbilder for de gjenlevende. Dette er ikke direkte relatert til mitt arbeid med trolldomsprosessene, men viser hvordan historie lett kan bli til moralske fortellinger om gode og onde krefter. I historieskrivingen om trolldomsprosessene er det dessuten påfallende hvordan fortellingene skifter fortegn opp gjennom historien. Gjennom store deler av 15- og 1600-tallet var det hekser og trollfolk som ble ansett som den store trusselen mot enkeltmennesker og samfunnet som helhet, men utover på 1700-tallet snudde perspektivet. Da var det ikke lenger heksene som var onde, det var de såkalte ‘heksejegerne’, de som hadde dømt, torturert og brent hekser og trollfolk, som fikk denne rollen. Det er lett å identifisere seg med dette perspektivet. Samtidig kan en ensidig fordømmelse både krenke disse menneskenes integritet og skygge for forståelse. <br />
<br />
De som ble dømt for trolldomskriminalitet ble ikke bare dømt for å ha brukt trolldom. Som regel var det vel så viktig hva de ble anklaget for å ha brukt trolldommen til. I mange tilfeller var det snakk om mord. I en av de første sakene i Finnmark var det til og med mord på lensherren, Kongens representant i landsdelen. Det var klart straffen måtte bli høy uansett hvordan samtiden antok at mordet hadde blitt utført. De første omfattende kjedeprosessene der 10 kvinner ble dømt til døden, kom i kjølvannet av en lokal katastrofe der anslagsvis halvparten av Kibergs mannlige befolkning forulykket på havet. Oversatt til dagens tabloide språk kan vi snakke om et terrorangrep som krevde 40 menneskeliv. Også i dag er det klart at de som blir kjent skyldig i en slik forbrytelse vil måtte ta sin straff uavhengig av hvilke midler som ble antatt brukt til å utføre ugjerningen. <br />
<br />
En side ved dagens perspektiv som stiller ‘heksejegerne’ i et dårlig lys er vår forståelse av statens forpliktelser overfor befolkningen. For oss er de liberale verdiene så innarbeidet; staten har svært begrenset rett til å gripe inn i enkeltmenneskers liv (personvern er også et eksempel på dette). Staten, slik vi kjenner den i dag, har også ansvar for innbyggerne, med menneskerettigheter og internasjonale forpliktelser. På 1600-tallet var ikke staten forpliktet av slike begrensninger. Statens selvpålagte oppgave var å opprettholde sitt eget voldsmonopol med alle mulige midler. Voldsmonopolet var trolig også til gode for samfunnet, men kunne få brutale konsekvenser for enkeltmennesker. På 1600-tallet, og særlig i Finnmark var voldsmonopolet ennå ikke ordentlig etablert. <br />
<br />
Kanskje var det nødvendig å etablere voldsmonopolet, før det kunne begrenses? Kanskje var trolldomsprosessene viktige i etableringen av dette voldsmonopolet? Kanskje hadde trolldomsprosessene også en avgjørende rolle i prosessene med å begrense statens maktutøvelse gjennom oppbyggingen av juridiske kontrollfunksjoner? <br />
<br />
Jeg mener det er et poeng at forskningen løfter frem et mangfold av perspektiver uten at det er nødvendig å gi de ulike perspektivene en moralsk vurdering. Menneskers integritet kan også ivaretas på denne måten ved å unngå å peke ut skurker, og heller anta at mennesker før i tiden hadde motivasjoner som også er forståelig for oss i dag. Slik er prinsippene bak personvern også relevant for forskning på eldre historie, og legger viktige premisser for forskningen.Sverre A. Fekjanhttp://www.blogger.com/profile/11089474137012249679noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8526203224175679274.post-60265594961644519582016-02-09T17:43:00.001+01:002019-09-29T11:21:19.180+02:00Nettverk av trollfolk<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJ1BW70l5pY_mfFbfcAZSgzkAY7N7uOkmfVCO0poZCACP8bHBCLXaJBcpkTVbPztYHRQy6KsiPvII_4dyMJ11bsppsVx1b-0JsxijrnQc38y7qClrkym6XF7LKeouKlxpfUTq5ISLNnYtj/s1600/Utleggelser1660mode2UtleggereOutDegreeBetweenness.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="252" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJ1BW70l5pY_mfFbfcAZSgzkAY7N7uOkmfVCO0poZCACP8bHBCLXaJBcpkTVbPztYHRQy6KsiPvII_4dyMJ11bsppsVx1b-0JsxijrnQc38y7qClrkym6XF7LKeouKlxpfUTq5ISLNnYtj/s400/Utleggelser1660mode2UtleggereOutDegreeBetweenness.png" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: small; text-align: justify;">Nettverket av trolldomsanklagede som hadde utlagt samme person. Finnmark 1660-tallet.</span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="text-align: justify;"></span><br />
<a name='more'></a><span style="text-align: justify;">Liv Helene Willumsen har i flere av sine arbeider illustrert hvordan trollfolk anga (utla) hverandre for å være medskyldige i trolldomsforbrytelser (se f.eks.: <a href="http://www.nb.no/nbsok/nb/4030c8d122479595a9584ed626d6baa1?index=2#37" target="_blank"><i>Trollkvinne i nord</i> fra 1994 side 37</a>)</span><span style="text-align: justify;">. Illustrasjonen viser hvordan anklagene gikk på kryss og tvers, frem og tilbake mellom et betydelig antall mennesker i et nettverk. Jeg har begynt å undersøke om en nærmere analyse av dette og lignende nettverk ville kunne åpne for ny innsikt i trolldomsprosessene i Finnmark. </span><br />
<span style="text-align: justify;"><br /></span>
<br />
<div style="text-align: justify;">
I boken <i>Communities and Networks</i> fra 2013 beskriver den amerikanske sosiologen Katherine Giuffre hvordan trolldomsprosesser forholder seg til sosiale nettverk. Hun beskriver her trolldomsprosessene i Salem, New England, i 1692 som et eksempel på hva som kan skje når det oppstår splittelse i et samfunn. Prosessene sammenlignes også med hendelser i nyere tid der innvandrere i et nabolag i Boston tidlig på 1980-tallet ble utsatt for en rekke rasistisk motiverte branner. I begge tilfeller var det før hendelsene etablert en splittelse i samfunnet mellom 'oss' og 'de andre', to tett integrerte nettverk som definerte seg i opposisjon til hverandre. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
En annen faktor som spilte inn var usikre fremtidsutsikter. I situasjoner med tiltagende økonomisk og politisk usikkerhet ble svakere definerte grupper syndebukker for underliggende konflikter. I begge eksemplene Giuffre viser til (Salem og Boston), er det snakk om økonomisk usikkerhet. Etterhvert som usikkerheten økte, ble hendelser som bidro til denne prosessen etterfulgt av voldelige sanksjoner i form av trolldomsprosesser og brannstiftelser.<br />
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Tidligere forskning, av blant andre Einar Niemi og Liv Helene Willumsen, har gjort rede for de økonomiske nedgangstidene som innledet trolldomsprosessene i Finnmark. Willumsen har også pekt på hvordan store forlis ser ut til å fungere som utløsende årsaker til de mest omfattende kjedeprosessene. Forlisene var menneskelige og økonomiske katastrofer som rammet samfunn som allerede var under et betydelig økonomisk press. Rune Hagen har påpekt sammenfall mellom de tre mest omfattende kjedeprosessene og at de fant sted kort tid etter at en ny lensherre var kommet til lenet. Innvandring og nykommere beskrives av Giuffre som mulige utløsende faktorer for voldelige sanksjoner. </div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="text-align: justify;"></span><br /></div>
<div style="text-align: justify;">
I følge Giuffre er det de relativt tette sosiale nettverkene som allerede har en utviklet forestilling om at de er truet av ‘andre’, som også har evnen til å mobilisere folk til å ta steget fra demonologisk eller rasistisk <i>ideologi </i>til demonologisk eller rasistisk motivert <i>handling</i>.<br />
<br />
I forbindelse med trolldomsprosessene i Finnmark blir spørsmålet om det er mulig å påvise en splittelse i samfunnet som korresponderer med trolldomsprosessene, eller om samfunnets 'andre' var ytre fiender som var tilknyttet andre stater. </div>
<span style="text-align: justify;"><br /></span>
<span style="text-align: justify;">På siden <a href="http://sverrefekjan.blogspot.no/p/blog-page.html">Nettverksanalyse i historie</a> gir jeg et innblikk i hvordan jeg arbeider med nettverksanalyse, for å belyse denne tematikken. </span><span style="text-align: justify;">Jeg har foreløpig gjort en analyse av nettverket av trolldomsanklagede som hadde utlagt samme person i kjedeprosessen tidlig på 1660-tallet. På bakgrunn av dette har jeg ikke kunnet påvise noen splittelse blant utleggerne i kjedeprosessen tidlig på 1660-tallet. Funnene antyder derimot at det i denne kjedeprosessen ble vektlagt at alle de anklagede skulle bekrefte innholdet i hverandres tilståelser før det ble felt dom. Videre analyser kan muligens påvise en splittelse, men det gjenstår å se.</span>Sverre A. Fekjanhttp://www.blogger.com/profile/11089474137012249679noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8526203224175679274.post-31039889739472822362014-10-29T12:57:00.000+01:002016-02-09T17:45:40.875+01:00Hvor like er nordmenn i døden?I innlegget <a href="http://sverrefekjan.blogspot.no/2013/11/dden-i-ekko.html" target="_blank"><i>Døden i Ekko</i></a> skrev jeg om at det har blitt åpnet for større variasjon i bruk av gravminner. I korte trekk var gravminnene minimalt regulert før midten av 1900-tallet. På 60-tallet ble det innført strenge vedtekter der alt måtte godkjennes, og det var først og fremst minneteksten som skulle brukes for å uttrykke noe personlig. Siden den tid har det tiår for tiår blitt lempet på de strenge kravene.<br />
<br />
<a name='more'></a><br /><br />
Jeg har sett dette i sammenheng med forestillingen om<i> likhet i døden</i>. Gravminner fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, som jeg kjenner fra Bergen, viser tydelig at det var forskjell på folk i døden på samme måte som i livet. Noen hadde enorme gravminner mens andre hadde små, og de fleste av disse små er forsvunnet. Forskjellene var ikke bare mellom fattig og rik. Et eksempel som viser kjønnsdimensjonen fra denne tiden er et gravsted der en mann har en obelisk på over to meter, mens konen har en liten steinplate som ligger ved siden av.<br />
<br />
Utover på 1900-tallet skjedde det en sosial utgjevning på kirkegårdene, som på 60-tallet også ble formalisert i lov og vedtekter. Man kan gjerne kalle det en sosialdemokratisk kirkegård. Her skulle alle være like i døden. Etterhvert har vedtektene blitt mindre strenge, og særlig fra begynnelsen av 2000-tallet har jeg sett tendenser til at vi ikke lenger er like like i døden. På den ene side ved gjenbruk av de gamle store gravminnene, og på den annen side ved nye som skiller seg ut ved å være store eller prangende på andre måter. Det er for eksempel ulike typer design-gravminner. Et eksempel på dette er <a href="http://www.svale.no/" target="_blank">Svale</a>.<br />
<br />
Det er mange som beskriver dette som en individualistisk trend eller at det er et uttrykk for individualisme. Jeg er uenig i denne tolkningen. Såkalte "-ismer" sier noe om hva som tillegges egenverdi. På gravplassen er det først og fremst tradisjonen som har en slik egenverdi. Utvalget av symboler, minnetekster, former og materialer som benyttes er relativt stabilt, og 'nye' symboler som introduseres er gjerne variasjoner over eldre tradisjoner. <br />
<br />
I individualismen er det individet eller enkeltmennesket som tillegges en slik egenverdi. Det som skiller den enkelte fra alle andre og det som gjør enkeltmennesket unikt fremheves. Jeg vil ikke gå så langt som å betegne endringene på gravplassene som en individualistisk trend, til det står tradisjonen for ste<span style="background-color: white;">rkt. Endringen kan mer presist beskrives som en svekket kollektivisme. </span>Denne trenden er imidlertid ikke entydig.<br />
<br />
Artikkelen <a href="http://www.nrk.no/ostlandssendingen/er-denne-gravlunden-fin_-1.11344198" target="_blank">"Er denne gravlunden fin?"</a> omhandler en ny urnegravlund i Bærum som viser et mer tvetydig bilde. I en av bildetekstene i artikkelen beskrives gravlunden på følgende måte: "Gravlunden har terrasser der det er plass til fire urner i hver familiegrav. Under graven, i ansiktshøyde, er minneplaten." Alle minneplatene skal ha den samme rektangulære formen, men man kan velge mellom tre steintyper. Man har også valget mellom tre skrifttyper.<br />
<br />
Artikkelen tematiserer likhet i døden på følgende måte:<br />
"I det vi kan kalle gamle dager var det stor forskjell på gravstøttene
på en kirkegård. Kjøpmannen og presten har riktig høye og prangende
støtter, mens småfolk hadde billigere og enklere steiner.<br />
I Norge har vi etter hvert fått kirkegårdsregler som gjør oss likere i døden."<br />
<br />
Det later til at det kan ha blir større forskjell på hva kommuner og gravplasser mener om hvor like nordmenn er eller bør være i døden. På den ene side er det riktig det som står i artikkelen om likhet i døden, men siden reguleringene på 60-tallet har det blitt lempet på regelverket både sentralt og lokalt. Det er likevel fortsatt mulig for enkeltkommuner å gjennomføre en streng regulering slik eksempelet over viser. Tendensen drar altså i flere retninger. Noen steder kan det se ut som at det er gravplassen som er unik, ikke individet. I denne sammenhengen blir den enkelte del av et lokalt fellesskap, eller kollektiv, som stikker seg ut i forhold til andre lokale fellesskap. Sverre A. Fekjanhttp://www.blogger.com/profile/11089474137012249679noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8526203224175679274.post-73667464850418810082013-12-04T22:01:00.000+01:002014-10-29T13:05:44.067+01:00Hvordan forstå trolldomskriminalitet<h3 dir="ltr" id="docs-internal-guid-7f8e385d-bf54-310f-881a-63043090e38a" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 8pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">I dette innlegget vil jeg diskutere noen scenarier eller forslag til hvordan trolldomskriminalitet og trolldomsanklager kan forstås. Som utgangspunkt for diskusjonen har jeg valgt den første trolldomssaken i Finnmark.</span></h3>
<br />
<a name='more'></a><span style="background-color: transparent; color: #666666; font-family: 'Trebuchet MS'; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: bold; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Drapet på lensherren</span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">I 1601 ble nordmannen Christen Skredder og samen Morten Olsen dømt for å ha vært med på å drepe lensherren i Finnmark, Hans Olsen Kofoed med trolldom. Hans Olsen var Finnmarks første fastboende lensherre og hadde en svært aktiv rolle i både undersøkelser av grenseforholdene og i forhandlinger om grensen med Sverige. Han skulle også passe på at ikke engelskmenn begynte å drive fiske eller handel i Finnmark. På den ene side var Hans Olsen en svært viktig embetsmann for kongen. På den annen side var han aktiv i flere omfattende konflikter, og mange kunne ha interesse av å rydde ham av veien. Da han døde i 1601 ble det forstått som et drap, og to personer ble stilt til ansvar. Christen Skredder og Morten Olsen ble brent på bål, og det de hadde eid ble inndratt og ført inn i </span><a href="http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/21172/34/" style="text-decoration: none;"><span style="background-color: transparent; color: #1155cc; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: underline; vertical-align: baseline;">lensregnskapet</span></a><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">. Det er fra denne kilden vi kjenner trolldomssaken.</span><span style="background-color: transparent; color: #666666; font-family: 'Trebuchet MS'; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: bold; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span></div>
<br />
<h3 dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 8pt;">
<span style="background-color: transparent; color: #666666; font-family: 'Trebuchet MS'; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: bold; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Mulige scenarier</span></h3>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Med utgangspunkt i påstanden om at Christen Skredder og Morten Olsen hadde forgjort og drept Hans Olsen med trolldom er det flere mulige scenarier. A: Hans Olsen ble drept og de dømte var skyldige. B: Hans Olsen ble drept, men de dømte var uskyldige. C: Hans Olsen ble ikke drept, men de dømte var skyldige. D: Hans Olsen ble ikke drept og de dømte var uskyldige. Alternativene får ulike konsekvenser for hvordan trolldomsanklagene kan forstås: </span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<h3 dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 8pt;">
<span style="background-color: transparent; color: #666666; font-family: 'Trebuchet MS'; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: bold; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Alternativ A: Lensregnskapets versjon</span></h3>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Alternativ A er at Hans Olsen ble drept av de to som senere ble dømt, og bekrefter slik sett påstanden i lensregnskapet. Christen Skredder og Morten Olsen ble imidlertid dømt for “forgjøring” uten at det ble spesifisert nærmere i lensregnskapet hva dette innebar. </span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">En misforståelse som ofte oppstår når man hører om fortidens trolldomssaker, er at trolldom bare var overtro, og derfor ufarlig. Dette er ikke nødvendigvis tilfelle. Den første trolldomslovgivningen i Norge ble innført på bakgrunn av særlig én bestemt hendelse der trolldom ble tatt i bruk. Dette var helbredelsesmagi eller såkalt hvit magi, det som i loven betegnes som ‘lesing, signing og maning’. Hvorfor ville man forby hvit magi, og brenne folk som bare var snille og ville hjelpe? </span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Cosmus Arildssøn var lagmann i Stavanger i første halvdel av 1580-tallet. I 1584 ble kona hans syk, og han fryktet at det dreide seg om forgjøring eller ond trolldom. Han tilkalte derfor flere såkalt ‘kloke folk’ for å gjøre kona frisk med </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">mot-magi</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">, som skulle motvirke den onde trolldommen. En av dem som forsøkte å helbrede kona var Jacob Jonson. Han skar fem blodige kors i kroppen hennes for å fri henne fra djevelens makt. Dette var en hendelse som vakte oppsikt. Magien ble regnet som ukristelig, og Jacob Jonson ble dømt av domkapitelet (kirkens domstol) til å bekjenne sine synder offentlig. I tillegg ble han truet med at han ville bli straffet med døden hvis han fortsatte med sine ukristelige kunster. Jørgen Erikssøn, som var biskop i Stavanger, sørget også for at denne formen for ukristelige handlinger ble forbudt ved lov. Denne forordningen ble gjort gjeldende for Stavanger og Bergenhus len i september 1584.</span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGSviWLbDRQJGpjGJ7BdfaDWL-PdEt1jMR0d04zMltoN6ShXumIzZaUYaihcK4VIkHSueqHZl9QM6E4u7Cj4-YWfv2V4HDPsJdc1tD5IhA5mgBWevye6c4bnFqFtX2yeassb0ajNCXfAw3/s1600/Bisp_J%C3%B8rgen_Eriksen.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGSviWLbDRQJGpjGJ7BdfaDWL-PdEt1jMR0d04zMltoN6ShXumIzZaUYaihcK4VIkHSueqHZl9QM6E4u7Cj4-YWfv2V4HDPsJdc1tD5IhA5mgBWevye6c4bnFqFtX2yeassb0ajNCXfAw3/s320/Bisp_J%C3%B8rgen_Eriksen.jpg" height="320" width="233" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: Arial;">Jørgen Erikssøn var biskop i Stavanger, og en pådriver i trolldomslovgivningen. Wikimedia Commons. Public domain.</span></td></tr>
</tbody></table>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Det er vanlig å hevde at trolldomslovgivningen ble innført fordi myndighetene begynte å anse trolldom som en reell trussel, mens de tidligere hadde sett på trolldom som en illusjon. Man trenger imidlertid ikke tro på trolldom for å mene at det burde være forbudt å skjære kors i syke folk. Det folk </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">gjorde</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"> rent fysisk når de utførte trolldom, som å skjære kors i folk, kunne også være skadelig, for eksempel føre til infeksjoner og død, selv om teorien som lå bak var såkalt ‘overtro’.</span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<h3 dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 8pt;">
<span style="background-color: transparent; color: #666666; font-family: 'Trebuchet MS'; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: bold; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Dødelig kategorisering</span></h3>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">I og med at korsskjæringen ble regnet som en type helbredende magi eller trolldom, ble også alle andre former for helbredende trolldom rammet av forbudet, og skulle straffes med døden. Dette er et godt eksempel på at måten handlinger kategoriseres på kan få store konsekvenser. </span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Christen Skredder og Morten Olsen ble dømt for </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">forgjøring</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">, men hvilke konkrete handlinger de ble anklaget for sier ikke lensregnskapene noe om. Det er altså uklart om de dømte påførte Hans Olsen fysisk skade. Det vi vet er at det de ble anklaget for var noe som ble forstått som forgjøring; en form for trolldom.</span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<h3 dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 8pt;">
<span style="background-color: transparent; color: #666666; font-family: 'Trebuchet MS'; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: bold; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Alternativ B: Ukjent morder</span></h3>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Et alternativ til scenariet over er at Hans Olsen kan ha blitt drept av noen andre enn dem som ble dømt for drapet. Dette er et mulig alternativ selv om kildene ikke gir grunnlag for å mistenke noen andre for å være skyldige i drapet.</span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<h3 dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 8pt;">
<span style="background-color: transparent; color: #666666; font-family: 'Trebuchet MS'; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: bold; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Alternativ C: Leiemorderen</span></h3>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Et tredje alternativ er at Hans Olsen døde en naturlig død, men at Christen Skredder og Morten Olsen hadde forsøkt å skade eller drepe ham med trolldom. Man kan altså hevde at de var skyldige i å planlegge og forsøke å drepe Hans Olsen selv om han døde av naturlige årsaker. I dette tilfellet kan de dømte ha trodd at de også var ansvarlige for Hans Olsens død.</span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">I forskningslitteraturen er det dette alternativet som er mest utviklet. Rune Hagen har foreslått at samen Morten Olsen kan ha utført trolldommen på oppdrag fra nordmannen Christen Skredder. Tolkningen tar utgangspunkt i at Christen Skredder var en relativt rik mann, og at det ikke var uvanlig å kjøpe trolldomstjenester av samer. Hvis dette stemmer dreier det seg ikke bare om trolldom, men også om at Christian Skredder bestilte et drap og at Morten Olsen mottok betaling for å ta livet av Hans Olsen.</span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<h3 dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 8pt;">
<span style="background-color: transparent; color: #666666; font-family: 'Trebuchet MS'; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: bold; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Alternativ D: Justismord</span></h3>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Det siste alternativet er at Hans Olsen døde en naturlig død, og de to dømte ikke hadde noe med saken å gjøre. Kanskje noen så Hans Olsens død som en anledning til å kvitte seg med Christen Skredder og Morten Olsen i tillegg. Kanskje var det Hans Olsen selv som anklaget Christen Skredder og Morten Olsen på dødsleiet? Dette er en praksis som beskrives i flere av de senere sakene fra Finnmark.</span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<h3 dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 8pt;">
<span style="background-color: transparent; color: #666666; font-family: 'Trebuchet MS'; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: bold; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Hvor konkret var trolldommen?</span></h3>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Det kan være vanskelig å avgjøre hvor konkrete handlinger som ligger bak en trolldomsanklage. Noen tilfeller, slik som korsene, viser til helt konkrete og beviselige handlinger. Senere på 1600-tallet var det derimot saker som ikke hadde en slik konkret side. Dette var gjerne saker der den anklagede hadde blitt beskyldt for trolldom av andre trolldomsdømte som var utsatt for tortur. Vedkommende ble dømt på bakgrunn av disse beskyldningene, og torturert til vedkommende tilsto og oppga navn på andre trollfolk. I mange saker er det imidlertid uklart om det lå konkrete handlinger bak. Man kan derfor ikke gå ut fra at trolldom bare var fantasi eller at alle som ble dømt var uskyldige.</span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<h2 dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 10pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: 'Trebuchet MS'; font-size: 17px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: bold; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Kilder</span></h2>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Kilder til trolldomssakene mot Christen Skredder og Morten Olsen:</span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; vertical-align: baseline;">Lensregnskap, Vardøhus, 16010501-16020501, oppb: RA: 34 a</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: bold; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Permanent sidelenke:</span><a href="http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/21172/34/" style="text-decoration: none;"><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: bold; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"> </span><span style="background-color: transparent; color: #1155cc; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: underline; vertical-align: baseline;">http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/21172/34/</span></a></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: bold; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"><br /></span><a href="http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080922620342.jpg" style="text-decoration: none;"><span style="background-color: transparent; color: #1155cc; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: underline; vertical-align: baseline;"></span></a></div>
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Hendelsen med konen til lagmannen i Stavanger og de blodige korsene er beskrevet nærmere i </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Norsk idéhistorie bind II. Tankeliv i den lutherske stat 1537-1814</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"> av Nils Gilje og Tarald Rasmussen (Aschehoug 2002) fra side 241 til 245. </span></div>
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span>Sverre A. Fekjanhttp://www.blogger.com/profile/11089474137012249679noreply@blogger.com0Finnmark, Norge70.4830388 26.01351079999994967.6779783 15.686362299999949 73.2880993 36.340659299999949tag:blogger.com,1999:blog-8526203224175679274.post-41052616834105533702013-11-07T06:02:00.001+01:002013-12-05T20:42:45.987+01:00Trolldomssaker i Finnmark før 1600<div dir="ltr" id="docs-internal-guid--6204448-30d7-b03b-b359-5c17dfa4d3d2" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">De to første trolldomssakene i Finnmark er fra det området vi i dag kjenner som Finnland. For Finnmark er ikke lenger hva det en gang var. Hvis vi med Finnmark mener det området som utgjør Norges nordligste fylke i dag, så er det ikke kjent noen trolldomssaker derfra før år 1600.</span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJD25J593TZ7Gij2sUcaqTKBwgosxAcpE6kaSkxV0qDfQV1e_UoEgMUmEySqnWxPlmRnGNdEdRD0ZBrdT-bolSWsikvTatzHbY7EoQnMePa-xfDnm30gd_BVxx8OvKXvq-m8RNqPrbo3rW/s1600/1601+Linschoten_map.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="341" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJD25J593TZ7Gij2sUcaqTKBwgosxAcpE6kaSkxV0qDfQV1e_UoEgMUmEySqnWxPlmRnGNdEdRD0ZBrdT-bolSWsikvTatzHbY7EoQnMePa-xfDnm30gd_BVxx8OvKXvq-m8RNqPrbo3rW/s400/1601+Linschoten_map.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span id="docs-internal-guid-75db89ae-30d9-72b9-0af4-591bd7817bdb" style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Jan Huyghens van Linschotens kart fra 1601 viser et utvidet Finmarcken. Wikimedia Commons, public domain.</span></td></tr>
</tbody></table>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<a name='more'></a><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"> “Finmarchen” var stort på slutten av 1500-tallet. I følge Danmark-Norges myndigheter strakte dette landområdet seg over store deler av dagens Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finnland og nesten hele Kolahalvøya. </span><a href="http://www.nb.no/nbsok/nb/50bbacfee7a72c31273005673190cde3;jsessionid=90AA5E3CE298AC337E284A3248673B67.nbdigital3?index=0#369" style="text-decoration: none;"><span style="background-color: transparent; color: #1155cc; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: underline; vertical-align: baseline;">Simon v. Salingens kart fra 1601</span></a><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"> er et eksempel på det dansk-norske perspektivet. Det var dette store Finnmark den dansk-norske kongen hevdet rett til og krevde skatt fra. Han var imidlertid ikke den eneste. Både den russiske og den svenske staten hevdet rett over store deler av de samme områdene. Dagens Finnland var en del av den svenske staten. </span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Fra midten av 1500-tallet endret de tre statene syn på Finnmark. Finnmark hadde lenge blitt sett på som et fellesområde der alle de tre statene hadde visse rettigheter, for eksempel til å kreve skatt. Samtidig hadde folk lokalt en nokså bestemt oppfatning av at de tilhørte én av de tre statene selv om de betalte skatt til alle tre. Etterhvert som statene utviklet seg med flere embetsmenn og sterkere statlig kontroll, fikk kongene bedre oversikt over hva som skjedde i nord. De begynte da å føre en politikk for å få enerett til sine interesseområder. Dette betød en tilspisset maktkamp om områdene i nord.</span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">De to første trolldomssakene fra det man kan kalle et utvidet (eller ennå ikke innsnevret) Finnmark, forholder seg direkte til denne maktkampen. Sakene er fra Utsjoki i dagens Finnland, og er rettet mot to samer som ble bøtelagt for spådom og trolldom. Det som knytter disse trolldomssakene til grensekonflikten er at bøtene ble krevd inn av den dansk-norske lappefogden </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Iver Hansson</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"> i et område som svenskene mente tilhørte dem. </span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Her er det verken møter med djevelen, vannprøve eller brenning på bål, slik som de senere trolldomssakene. </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Olof Mårthensson</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"> var samelensmann i Utsjoki. Han ble bøtlagt av Iver Hansson etter anklage om at han hadde kunnskap om, og hadde brukt </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">spådom</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">. Dette skjedde på begynnelsen av 1590-tallet. Samelensmannen klaget på dette til det svenske tinget der lappefogden </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Nils Oriwain</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"> og andre menn på tinget ga ham et </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">fribrev</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"> der de garanterte for hans uskyld. Dette ble ikke godtatt av den dansk-norske lappefogden, som rev i stykker fribrevet, og krevde inn boten.</span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Det er interessant at det nettopp var Nils Oriwain som ga dette fribrevet. Han ble utnevnt til fogd i 1589, og beskrives i den norske forskningslitteraturen som voldsom og hensynsløs. I 1598, altså noen år etter trolldomssaken, nektet mange av sjøsamene i Vardøhus og Tromsø len å betale skatt til Oriwain og Sverige. Jeg forstår det slik at det dreide seg om en lokalt organisert kollektiv protest som følge av at Oriwain hadde gjort seg svært upopulær og at skatten ble oppfattet som illegitim. Jeg er usikker på hvordan jeg skal tolke at Oriwain tok Mårthenssons parti bortsett fra at det understreker hvor tett denne trolldomssaken er knyttet til grensekonflikten.</span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Samen </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Neudoioch</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"> ble bøtlagt av den samme Iver Hansson fordi han var beryktet for trolldom. Dette skjedde trolig også i første halvdel av 1590-tallet. Kildene gir ingen nærmere informasjon om Neudoioch eller trolldommen han skulle ha utført. </span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Man kan se på disse bøtene mot Olof Mårthensson og Neudoioch som en type skatt. De ble skrevet inn i regnskapet på samme måte som andre skatter, og var en inntektskilde for staten. Hvis vi tenker på hvordan skatt ble brukt som argument for rett til landområder, gir det mening at svenskene oppfattet denne bøtlegging som et forsøk på å utvide det dansk-norske territoriet. </span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Kampen om landområder ble i praksis en kamp om retten til å skattlegge samene. Det ble et argument at den som hadde rett til skatt hadde også rett til territoriene. Prinsippet gikk ut på at kongen og statens territorium bestod av de områdene der kongens undersåtter bodde og drev sin virksomhet. Og videre at kongens undersåtter var de som skattet til kongen. Der Danmark-Norge, Sverige-Finland og Russand hadde overlappende interesser ble det flere steder nærmest en konkurranse om hvem som kunne skattlegge samene mest og håndheve forbudet mot å betale skatt til noen andre. Den som tok mest skatt hadde mest rett.</span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: bold; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">På begynnelsen av 1590-tallet begynte norske befalingsmenn å utvide sin skatteinnkreving mot øst i svenske og svensk-finske lappmarker. Dette har i forskningslitteraturen blitt forstått som et mottrekk mot svenskene. På grunn av denne motoffensiven sendte Hertug Karl, som senere ble kronet til konge av Sverige som Karl 9, en kommisjon til Finnmark i 1594. På sin ferd nordover samlet de vitnesbyrd om overgrep begått av nordmenn. Det ble til sammen et klagebrev på 23 punkter som ble lagt frem for fogden på Vardøhus i 1595. Flere av disse punktene handler om hvordan Iver Hansson og andre dansk-norske fogder hadde bøtlagt folk. </span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Olof Mårthenssons klage på Iver Hansson er ett av punktene i svenskenes klage på nordmennenes overgrep. Den svenske klagen gir et inntrykk av at de dansk-norske fogdene benyttet enhver anledning som et påskudd for å bøtlegge folk, bare for å vise at de hadde makt til å gjøre det. I svenskenes klage var det også punkter som dreide seg om at dansk-norske fogder hadde krevd bøter for annen kriminalitet, som slossing og hor. Spådomskunst, som kan regnes som en type trolldom, er altså en av flere typer forbrytelser som ble bøtlagt. Det som gjør at denne saken skiller seg ut er at den svenske fogden tok parti for Olof Mårthenssons og gav ham fribrev. I de andre sakene ble forbryteren straffet dobbelt opp av både dansk-norske og svenske fogder.</span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Bøtleggingen av Neudoioch er nevnt som en av flere klagepunkter i en lignende klage fra grenseforhandlingene i Kiberg i april 1599. Det første punktet i denne klagen handler om at tre norske fogder hadde fordrevet samer fra deres bosteder til fordel for nordmenn, slik at Sverige mistet skattinntekter. Det neste punktet omhandler </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">sakøre</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">, eller bøter, som norske fogder hadde krevd av fjellsamene. Det er her Neudoioch nevnes. De øvrige punktene handler om at de norske fogdene hadde krevd høyere skatt enn vanlig fra et større område enn de i følge svenskene hadde rett til. </span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Boten Neudoioch betalte for å være beryktet for trolldom var på 90 lodd sølv, som tilsvarer 45 speciedaler. I tillegg måtte han gi to ulveskinn i </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">sjenk</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"> (gave) til fogden. Dette var en betydelig høyere bot enn de andre bøtene som er nevnt, på fem og seks daler. </span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">På bakgrunn av disse to sakene kan det se ut som at svenske og dansk-norske fogder hadde et ulikt syn på trolldom. Olof Mårthensson fikk fribrev av svenskene men ble likevel ilagt en betydelig bot av den norske fogden. Størelse på boten som Neudoioch måtte betale viser også at trolldom ble regnet som svært alvorlig på dansk-norsk side, mens svenskene regnet boten for et overgrep. Overgrepet besto riktignok først og fremst i at en dansk-norsk fogd hadde krevd bot av en (i følge svenskene) svensk same. Det er likevel mulig at størrelsen på boten, og det at han ble bøtlagt for trolldom, ble regnet som et overgrep.</span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Disse to tidligste trolldomssakne, synliggjør deler av forholdet mellom grensekonflikten og trolldom. Et viktig moment er at grenseforhandlingene er kilden til disse trolldomssakene. Grunnen til at trolldom ble brakt på banen i grenseforhandlingene var uenighet om retten til å kreve bøter for blant annet trolldom på bestemte steder i grenseområdet. Grensekonflikten er altså i første omgang årsak til at vi kjenner til disse trolldomssakene. Spørsmålet videre blir om grensekonflikten også var årsaken til at trolldomssakene fant sted?</span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Det er i dag enighet, også blant norske historikere, om at dansk-norske fogder utvidet sin virksomhet østover med innkreving av bøter og skatt på 1590-tallet som en del av grensepolitikken. Dette betyr at grensekonflikten kan ses på som en årsak til alle bøtene som de dansk-norske fogdene krevde inn i dette utvidede området, også trolldomssakene. Vi kjenner riktig nok bare til to slike saker, men de var en direkte følge av grensekonflikten.</span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Hvilke konsekvenser fikk disse to første trolldomssakene for senere trolldomssaker?</span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Noe av det som gjør det vanskelig å besvare dette spørsmålet er at trolldommen ikke beskrives nærmere. Det er ukjent om det for eksempel dreide seg om forgjøring, gand, værmagi eller djevelpakt. Et moment som kan være av betydning er at saken mot Neudoioch ble behandlet under forhandlingene i </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Kiberg</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">. Kiberg ble fra 1620-tallet åsted for mange trolldomsprosesser. Det er mulig at de tidligste trolldomssakene førte til at trolldom ble knyttet til svenskene og deres territoriale pretensjoner.</span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<h3 dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 8pt;">
<span style="background-color: transparent; color: #666666; font-family: 'Trebuchet MS'; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: bold; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Kilder til saken mot Olof Mårthensson</span></h3>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Punkt 14 i “Gerhard Jostings berättelse, dat. Waranger den 14 Febr. 1595.” i </span><a href="http://www.lenvik-museum.no/meny5/Samisk%20historie/Handlingar_roerande_Skandinaviens_historia_bd29.pdf" style="text-decoration: none;"><span style="background-color: transparent; color: #1155cc; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: underline; vertical-align: baseline;">Handlingar rörande Skandinaviens Historia.</span></a><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"> side 129-141.</span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<h3 dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 8pt;">
<span style="background-color: transparent; color: #666666; font-family: 'Trebuchet MS'; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: bold; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Kilder til saken mot Neudoioch</span></h3>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Svensk klage fra grenseforhandlingene i Kiberg i april 1599: Sv. R.-A.., Danica, Gränshandl., Lappland mot Norge, [april] 1599 (Johnsen 1923: 273): </span><a href="http://www.nb.no/nbsok/nb/50bbacfee7a72c31273005673190cde3;jsessionid=90AA5E3CE298AC337E284A3248673B67.nbdigital3?index=0#283" style="text-decoration: none;"><span style="background-color: transparent; color: #1155cc; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: underline; vertical-align: baseline;">http://www.nb.no/nbsok/nb/50bbacfee7a72c31273005673190cde3;jsessionid=90AA5E3CE298AC337E284A3248673B67.nbdigital3?index=0#283</span></a><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Svensk fortegnelse over sakører som de danske lappefogder har tat av fjeldlappene i 1603 (Johnsen 1923: 265): </span><a href="http://www.nb.no/nbsok/nb/50bbacfee7a72c31273005673190cde3;jsessionid=90AA5E3CE298AC337E284A3248673B67.nbdigital3?index=0#275" style="text-decoration: none;"><span style="background-color: transparent; color: #1155cc; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: underline; vertical-align: baseline;">http://www.nb.no/nbsok/nb/50bbacfee7a72c31273005673190cde3;jsessionid=90AA5E3CE298AC337E284A3248673B67.nbdigital3?index=0#275</span></a><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Kildene er gjengitt i </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Finmarkens politiske historie</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"> av Oscar Albert Johnson: </span><a href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011042706045" style="text-decoration: none;"><span style="background-color: transparent; color: #1155cc; font-family: Arial; font-size: 11px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: underline; vertical-align: baseline;">http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011042706045</span></a><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span><br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.15; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Om "Lodd" i </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Norsk historisk leksikon</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">: </span><a href="https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Lodd" style="text-decoration: none;"><span style="background-color: transparent; color: #1155cc; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: underline; vertical-align: baseline;">https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Lodd</span></a><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 15px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"></span>Sverre A. Fekjanhttp://www.blogger.com/profile/11089474137012249679noreply@blogger.com0Finnmark, Norway70.4830388 26.01351079999994967.6779783 15.686362299999949 73.2880993 36.340659299999949tag:blogger.com,1999:blog-8526203224175679274.post-56227898585326728122013-11-04T13:37:00.001+01:002015-03-05T10:15:53.837+01:00Døden i EkkoFredag 25.10.13 var jeg med i radioprogrammet <a href="http://radio.nrk.no/serie/ekko-hovedsending/mdsp25021313/25-10-2013">Ekko i NRK P2</a> i forbindelse med at det var en temasending om døden. Jeg var med for å kommentere endringer i begravelsesskikker. Spol til 0:51:40 på radioavspilleren for å komme direkte til intervjuet med meg. I dette blogginnlegget vil jeg gi en kort oppsummering av mine kommentarer, og lenke til de eksemplene som ble omtalt i innslaget jeg var med i. Jeg vil også kommentere noen av perspektivene på døden som ble omtalt i de andre innslagene.<br />
<br />
<a name='more'></a><br />
<br />
<h3>
Nye gravminnetrender</h3>
Programlederen Kalle Turkerud trakk frem noen eksempler på nye typer gravminner som tilbys: <a href="http://inmemory.no.ww05.online4u.no/default.aspx?Cat=401&Id=518">Gravminner med QR-kode</a> og noen <a href="http://www.svale.no/">gravminner med alternativ design fra produsenten Svale</a>. Min kommentar var at det fortsatt er viktig å gjøre ting på den rette måten og følge tradisjonen, men at regelverk og vedtekter har blitt myket opp slik at det i dag er et større rom for å velge ulike uttrykk enn det har vært tidligere. Det ble gjennomført en nokså strikt regulering på 1950 og -60-tallet som siden har blitt myket opp. Fremdeles er det lokale vedtekter som regulerer hvordan gravminner kan se ut. Noen steder er
det for eksempel lov å benytte fotografier, andre steder ikke. <br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiy-2zHpzeZ8fhR9oStPu3Dw4RubDD6Kme_JII_ftCns3ErYsEAxBfehZGw4IyGzGkbCsqElb0Ul2oON-dLuZYTCEKR41DIsnXXK5eUIlHACLrvpAIFiQHQ9lculSxKpfvcvJyJ1QUzb-0Y/s1600/5187597073_1aafba1a3c.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiy-2zHpzeZ8fhR9oStPu3Dw4RubDD6Kme_JII_ftCns3ErYsEAxBfehZGw4IyGzGkbCsqElb0Ul2oON-dLuZYTCEKR41DIsnXXK5eUIlHACLrvpAIFiQHQ9lculSxKpfvcvJyJ1QUzb-0Y/s1600/5187597073_1aafba1a3c.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">På begynnelsen av 1900-tallet ble kopier av høyverdig kirkekunst benyttet på gravminner. <a href="http://commons.wikimedia.org/wiki/File:DanimarcaCopenhagenCattedraleRedentore.jpg" target="_blank">Originalen til denne Kristusstatuen</a> er laget av billedhuggeren Bertel Thorvaldsen og står i Vor Frue
Kirke i København.</td></tr>
</tbody></table>
Et annet poeng er at det ser ut til at kunst og design har begynt å komme tilbake på gravminnefeltet. Frem til begynnelsen på 1900-tallet var gravminner grav<i>kunst</i>, der de som hadde råd engasjerte kunstnere til å lage minnesmerker, mens andre brukte kopier. Utover på 1900-tallet ble det steinindustri. Fra midten av århundret ble kirkegårdene gjennomregulert etter påtrykk fra hagearkitekter for å gi kirkegårdene et helhetlig inntrykk. Den økonomiske utviklingen er også vesentlig for å forstå endringene på gravplassene. Samlebåndsgravminnene ble tidligst tilgjengelige for hvermannsen. Dagens gravminner er et resultat av en velstandsøkning.<br />
<br />
Jeg hadde forberedt noen flere innfallsvinkler til å snakke om de siste endringene i gravminnebruk, og hvordan disse plasserer seg i en større historisk sammenheng. Det ble det ikke tid til på radio, men jeg planlegger et blogginnlegg om dette.<br />
<br />
<h3>
Gravminner og sorg </h3>
I programmet ble også død og sorg tematisert. Gravstedet kan være et sted de etterlatte oppsøker for å minnes de døde og for å sørge. Til tross for dette uttrykkes sorg i svært liten grad på gravminner. Dette kan henge sammen med en forestilling om at gravminnet vil vare lenger enn sorgen. Det som uttrykkes på gravminnet er det som er forventet å vare. En annen forklaring kan være at gravminner henvender seg til allmennheten, ikke bare til de aller nærmeste. Gravminner er ofte også reist over flere personer, mens sorg gjerne er knyttet mer direkte til hver enkelt person som er død.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYCFNS_Ttasxy52SyvChlR2geoPCHjkkKT7ADSQHcYr3qUSI8k6f7DJJl3QcifLrF5go0ViiPA1ZNjvgnSWUr0zxmsHciDvfgHghbkavK-pdVSYt7-9hPVsfrPFRw1RmdEQgZeUdZZM45Y/s1600/P3170109.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYCFNS_Ttasxy52SyvChlR2geoPCHjkkKT7ADSQHcYr3qUSI8k6f7DJJl3QcifLrF5go0ViiPA1ZNjvgnSWUr0zxmsHciDvfgHghbkavK-pdVSYt7-9hPVsfrPFRw1RmdEQgZeUdZZM45Y/s320/P3170109.JPG" height="320" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Statuen av en kvinne som holder rundt en urne på Møllendal kirkegård kan sees som et konkret uttrykk for sorg. I likhet med Thorvaldsens Kristusstatue er dette et eksempel på nyklassisistisk gravkunst.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Det er likevel noen gravminner som uttrykker sorg. I mitt materiale fra Møllendal i Bergen har jeg først og fremst funnet disse blandt de eldste og de yngste gravminnene. Statuen på bildet over viser en sørgende kvinne som holder rundt en urne. Dette er et helt konkret uttrykk for sorg, som er svært uvanlig på gravminner. Dette gravminnet er fra slutten av 1800-tallet.<br />
<br />
I minnetekster er ordet "savn" et av ordene som går igjen i flere formuleringer. Jeg forstår savn som en side ved sorgen, og at bruken av 'savn' i minneteksten er et uttrykk for sorg. Slike minnetekster ble ikke vanlig å bruke før på 1990- og 2000-tallet. Sorgen er altså mest tilstede på gravminner fra før 1900 og etter 1990.<br />
<br />
<h3>
Humor på gravminner</h3>
Humor i møte med døden var et annet tema som ble tatt opp i radioprogrammet. Hvor mye humor er det egentlig på gravminner? Svært lite. Gravminner er som regel seriøse. Det eneste eksemplet jeg kommer på er en gravminnetekst som måtte forandres for å bli godtatt av kommunenes kirkelige fellesråd. Artikkelen <a href="http://www.ba.no/nyheter/article5713134.ece">Fikk ikke ha "min elskede pøbel" på datterens gravstein</a> (ba.no 27.08.2011) viser spenningen mellom bruk av humor i behandlingen av dødssyke barn og hva som sømmer seg på et gravminne. Jeg forstår saken dithen at den inneforståtte ironisk minneteksten "min elskede pøbel" ikke ble ansett å passe seg på kirkegården fordi dette er et offentlig rom. Ved å benytte hermetegn for å markere at "pøbel" skulle forstås ironisk kunne teksten likevel aksepteres. Humor i form av ironi og henvisninger til personlige hendelser kan lett misforstås av allmennheten i det offentlige rom. Dette kan være en årsak til at humor er så lite brukt på gravminner.Sverre A. Fekjanhttp://www.blogger.com/profile/11089474137012249679noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8526203224175679274.post-16418338086302277782013-10-15T16:08:00.000+02:002013-11-04T15:59:13.104+01:00Sammenhenger mellom grensekonflikt og trolldom?<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img border="0" height="235" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/03/Wojna_Kalmarska_1611_ubt.jpeg" width="320" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kalmarkrigen (1611-1613), illustrert på en kopi av et gobeleng 1600-tallet.</td></tr>
</tbody></table>
<div style="text-align: justify;">
Tidligere forskning på trolldomsprosessene i Finnmark på 1600-tallet har foreslått at det kan ha vært en sammenheng mellom grensekonflikten mellom nabostatene i området; Danmark-Norge, Sverige og Russland, og omfanget av trolldomsprosessene i Finnmark. Fra midten av 1500-tallet begynte statene på Nordkalotten å føre en politikk for å sikre seg så store områder som mulig samtidig som de søkte å begrense og avgrense de andre statenes aktivitet. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
En innfallsvinkel til å belyse problematikken, er å undersøke argumenter for at det <i>ikke </i>var noen sammenheng. For å være mer presis har jeg formulert det som en påstand: Det var ingen (direkte) sammenheng mellom grensekonflikten på Nordkalotten på 1500- og 1600-tallet og intensiteten/omfanget av trolldomsprosessene i norsk (dansk-norsk) Finnmark på 1600-tallet. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br />
<a name='more'></a><br /></div>
<h3 style="text-align: justify;">
Finnmark skiller seg ut</h3>
<div style="text-align: justify;">
Når en person ble anklaget for trolldom kunne vedkommende ofte peke ut flere andre medskyldige, som igjen kunne anklage enda flere. Det er dette som kalles en kjedeprosess. Trolldomsprosessene i Finnmark skiller seg fra resten av Norge ved at det var særlig mange og omfattende kjedeprosesser. Noe annet som gjør at Finnmark skiller seg ut fra resten av landet er det <i>demonologiske </i>innholdet i tilståelsene, der Djevelen var aktivt til stede i trolldommen. For eksempel fortalte noen trollfolk om at de hadde lært trolldommen direkte av Djevelen, eller vært med på <i>heksesabbater</i> sammen med Djevelen. Både kjedeprosessene, demonologien og intensiteten gjør at trolldomsprosessene i Finnmark ligner mer på trolldomsprosesser i Sentral-Europa enn resten av Norge. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<h3 style="text-align: justify;">
Kronologi som grunnlag for sammenheng? </h3>
<div style="text-align: justify;">
Kjedeprosessene kom først etter at grenseforholdene mot Sverige ble avklart med oppgjøret etter Kalmarkrigen 1611-1613. Grensen mot det landområdet som Russland gjorde krav på, var da allerede avklart med Sverige etter freden ved Teusina i 1595. I henhold til denne politiske konteksten på statsnivå, var altså den aktive konflikten over før kjedeprosessene satte i gang. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<h3 style="text-align: justify;">
Geografi som grunnlag for sammenheng? </h3>
<div style="text-align: justify;">
Tingstedene der trolldomsrettssakene ble ført befant seg (for en stor del) i øyriket utenfor kysten, som Sverige gjennom hele 1500-tallet hadde anerkjent som Norsk, det vil si Dansk-Norsk. Etter Teusinafreden og Kalmarkrigen var de uklare grenseforholdene begrenset til de indre delene av Finnmark. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Kalmarkrigen, som blant annet hadde sin bakgrunn i grensekonflikten på Nordkalotten, ble utkjempet sør i Sverige. Det er derfor mindre sannsynlig at det kan ha oppstått konflikter eller en lokal eskalering av grensekonflikten i Finnmark som følge av disse krigshandlingene. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<h3 style="text-align: justify;">
Christian IV som grunnlag for sammenheng? </h3>
<div style="text-align: justify;">
En annen mulighet er at
kongen, Christian IV, kan etablere en sammenheng mellom grensekonflikt
og trolldomsprosesser i Finnmark. Tidligere forskning har foreslått en
sammenheng mellom kongens personlige interesse for trolldom og det at
han selv ble utsatt for trolldom på sin ekspedisjon til Finnmark og Kola
i 1599. Dette var en militær ekspedisjon og en maktdemonstrasjon som
rettet seg mot Svenskene. Slik førte konflikten med Sverige til at Christian IV fikk førstehånds kjennskap til trolldom i Finnmark.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Kongen viste imidlertid ingen personlig interesse for rettssakene mot trollfolkene i Finnmark, så vidt jeg kan se. I <i>Norske Rigs-Registranter</i>,
som er en samling av brev fra Danske kanselli, er det flere eksempler
på at Christian IV engasjerte seg personlig i norske trolldomssaker.
Ingen av disse var i Finnmark. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<h3 style="text-align: justify;">
Brevet av 1609 som grunnlag for sammenheng? </h3>
<div style="text-align: justify;">
Det er foreslått en sammenheng mellom trolldomsprosessene omfang i Finnmark og konflikten mellom Danmark-Norge og Sverige på bakgrunn av et kongelig brev fra 1609. Brevet gir juridisk grunnlag for å rettsforfølge samisk trolldom/samiske trollfolk. Brevets hovedtema er imidlertid svenskenes overgrep mot kongens undersåtter og instruksjoner til voldelig motstand mot denne "onde nabo". Her er konflikten om grensen, fiendeforestillingen/bildet av "den onde nabo" og trolldomsbekjempelse knyttet tett sammen. Men flesteparten av dem som ble anklaget og dømt for trolldom var ikke samer, men norske kvinner. Brevet ble dessuten sendt til både Nordlandene og Finnmark, og kan derfor ikke alene forklare hvorfor Finnmark skiller seg ut. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
I forhold til resten av Norge skiller Finnmark seg ut med omfattende kjedeprosesser. Brevet av 1609, som er brukt til å forklare omfanget av trolldomssakene i Finnmark, legger imidlertid ikke opp til kjedeprosesser. I tilfelle må dette være indirekte i form av f.eks. lave beviskrav. <i>Loven mot trolldom fra 1617</i> har en sterkere demonologisk side. Denne loven gjaldt imidlertid hele Norge, og er derfor ikke egnet til å forklare hvorfor Finnmark skiller seg ut. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<h3 style="text-align: justify;">
Alternative sammenhenger </h3>
<div style="text-align: justify;">
Det er i forskningslitteraturen
også pekt på sammenhenger som ikke knytter trolldomsprosessene til
grensekonflikten. I følge historiker Rune Hagen er det en sammenheng mellom nye
embetsmenn som ble stasjonert på Vardøhus og økt intensitet i
trolldomsprosessene. Hvor sterk er denne sammenhengen, og hvordan kan
den eventuelt forklares? Utskifting av embetsmenn skjedde imidlertid fra tid til
annen i alle len og amt, og kan derfor ikke være den fulle forklaringen på hvorfor Finnmark skiller seg ut.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<h3 style="text-align: justify;">
Hva skal til for å snu argumentasjonen? </h3>
<div style="text-align: justify;">
Jeg har her forsøkt å vise noen svakheter ved enkelte mulige sammenhenger. Så er spørsmålet; hva skal til for å snu argumentasjonen? Er det andre kilder som kan etablere en tydeligere sammenheng? Eller avhenger det hele av perspektivet? Hvilke kontekster må eventuelt utvides eller snevres inn på hvilke måter? Finnes det alternative sammenhenger som kan forklare hvorfor trolldomsprosessene i Finnmark ble så omfattende? Dette blir tema for fremtidige blogginnlegg.</div>
Sverre A. Fekjanhttp://www.blogger.com/profile/11089474137012249679noreply@blogger.com0Finnmark, Norway70.4830388 26.01351079999994967.6779783 15.686362299999949 73.2880993 36.340659299999949tag:blogger.com,1999:blog-8526203224175679274.post-39191453651298527052013-10-01T06:21:00.000+02:002013-10-15T16:11:09.198+02:00Forgjøring - å drepe med trolldom<div dir="ltr" id="docs-internal-guid-018cba26-7235-a3a4-d8b0-0d8755a6374d" style="line-height: 1.5; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Hvordan
kan man drepe noen med trolldom? På 1600-tallet ble nærmere 100
personer henrettet for trolldom i Finnmark. Mange av disse tilsto drap,
og sa seg ansvarlig for en eller flere menneskers død. Et ord som går
igjen er ‘forgjøring’. ‘Å forgjøre’ kan</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: bold; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"> </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">oversettes
med ‘å kaste trolldom over’ noen eller noe. I dette innlegget vil jeg
vise noen eksempler på hvordan dette ordet ble brukt, og hvordan
trolldom ble brukt til å drepe.</span></span></span></div>
<div dir="ltr" id="docs-internal-guid-018cba26-7235-a3a4-d8b0-0d8755a6374d" style="line-height: 1.5; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"></span></span><br />
<a name='more'></a><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.5; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">For å begynne med begynnelsen: De tidligste dødsdommene for trolldom finner vi i </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">lensregnskapene</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">. I regnskapet for 1602 får vi vite at </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Christen Skredder fra Vardø</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"> og samen </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Morten Olsen fra Varanger</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">
ble brent fordi de hadde vært med på å forgjøre den tidligere
befalingsmannen på Vardøhus. Her betyr ‘forgjøring’ drap ved bruk av
trolldom, men vi får ikke vite noe om hvordan trolldommen ble utført
eller hvordan befalingsmannen døde. For å få vite mer om hvordan
trolldom ble brukt til å drepe må vi videre til </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">tingbøkene</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">, som er mer detaljerte tekster om hva som ble sagt og gjort under rettssakene.</span></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></span>
<br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.5; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">De tidligste tingbøkene er fra 1620, og allerede dette året var det en trolldomssak. I denne saken, mot </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Karren Edisdatter</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">,
nevnes ikke ordet forgjøring, men hun tilsto å ha bundet seg til
djevelen. Hun innrømte å være skyldig i flere folks sykdom og død. Det
var djevelen som fikk henne til å gjøre ondt mot folk. “Så snart hun ble
sint på noen og sa; ‘måtte den onde mann ta deg’, eller ønsket noen noe
ondt, straks var den onde tilstede.” Her er det tydelig at drapene har
med djevelen å gjøre. Da hun hadde bundet seg til djevelen var det nok å
ønske noen noe ondt for at det skulle gå i oppfyllelse. Dette er noe
som går igjen: Trollkvinnen eller trollkaren truer med ondskap og
ulykke, og så skjer ulykken. Det kunne være sykdom, død eller
skipsforlis.</span></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></span>
<br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.5; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Året etter, i en rettssak mot </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Ingri</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">,
var det et vitne som fortalte at Ingri hadde forgjort fire liv. Her
handler det antakelig om drap. Ingri på sin side anklaget en annen
kvinne for å ha forgjort hennes egen datter, men det er uklart om det
her var snakk om drap. Forgjøring kunne nemlig også bety mindre alvorlig
sykdom. </span></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></span>
<br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.5; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Dette finner vi et eksempel på i den påfølgende trolldomssaken mot samen </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Rastj Rauelsen</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">.
I denne saken var det en mann som vitnet om at datteren hans var
“forgjort med vildelse, och beset”, en type forvirring eller galskap.
Mannen hadde spurt sin datter om hun mistenkte noen for å stå bak. Hun
mente det var Rastj som hadde forgjort henne. Faren oppsøkte da Rastj og
truet ham; hvis Rastj ikke tok det onde fra datteren hans, ville han få
Rastj brent for trolldom. To dager etter var datteren frisk. Det onde
han hadde befridd den unge kvinnen fra hadde han satt i en geit, som
straks måtte slås i hjel og kastes på sjøen. Fire vitner kunne bekrefte
det som hadde skjedd. Forgjøringen kunne altså oppheves, og det var den
trolldomskyndige som hadde makt over forgjørelsen. </span></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></span>
<br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.5; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Rastj
Rauelsen innrømte også å være skyld i et forlis. Han skulle hjelpe
arbeidsgiveren sin med seilevind slik at han kunne komme seg hjem. Rastj
hadde da gått ned til sjøen og vasket en fell. Da han kom opp igjen sa
han til arbeidsgiveren sin at han “skulle få nok pålandsvind den dagen”.
Rastj innrømte overfor tinget at vinden hadde kommet for hardt, og at
han dermed var skyld i arbeidsgiverens død.</span></span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Olaus_Magnus_-_On_Wizards_and_Magicians_among_the_Finns.jpg"><img border="0" height="182" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnt3dbrt_Sj1obSXJquvIhmGFaodzOmvtEJ9lSoMpz1sx9ze4mznSkTQw4OoJpTaQhz7tDEwjKWeZLxkHxc758LZyy4mDeu9IT7lvbeRBg8fLBU38hK_i4BVCj7XbR8NrqL-ZMD_0yxz_w/s400/Olaus_Magnus_-_On_Wizards_and_Magicians_among_the_Finns.jpg" width="400" /></a></span></span></div>
</div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></span>
<br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.5; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Allerede på midten av 1500-tallet var det kjent at man kunne kjøpe vind av samer. Tresnittet over er fra Olaus Magnus </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Historia de gentibus septentrionalibus,</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">
utgitt i 1555. Det viser sjøfolk som kjøper vind av en same. Når
sjøfarerne åpnet den første knuten ble det en lett vinn, og åpnet de den
andre ble det god seilevind. Men åpnet de den tredje knuten, kunne
vinden bli så sterk at skipet forliste. I bakgrunnen ser vi et skip som
går ned etter at sjøfolkene ikke ville høre på advarslene. Fortellingene
om magi hadde gjerne en slik moral, om at grådighet eller manglende
respekt for magi førte til ulykke. </span></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></span>
<br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.5; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">I saken mot </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Kirsten Søffrensdatter</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">
fra 1621 tilsto hun at værmagien også ble brukt for å drepe. Kirsten
fortalte til tinget hvordan hun på julaften hadde gått ned til huset
sitt for å tappe en kanne øl til folkene sine, da en kvinne ved navn
Else hadde ropt til henne: “Kom hit, nå skal vi gjøre været dårlig for
Anders Blommis og Anders Rasmusens folks skyld, slik at de går ned”.
Kirsten fortalte også om hvem som hadde vært tilstede og at alle hadde
bundet hver sin knute på et stykke snøre og blåst på det. Så ble det
“ondt vær”, og mange omkom på havet.</span></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></span>
<br />
<div dir="ltr" style="line-height: 1.5; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="background-color: transparent; color: black; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;">Tingbøkene
tegner et skremmende bilde av trollfolkene. Ifølge tingbøkene var
trollfolkene en fiende som kunne drepe med bare et ord eller en tanke.
De kunne altså tvinge sin vilje igjennom og terroriserte hele samfunnet
med frykt. </span></span></span></div>
Sverre A. Fekjanhttp://www.blogger.com/profile/11089474137012249679noreply@blogger.com0Finnmark, Norway70.4830388 26.01351079999994967.6779783 15.686362299999949 73.2880993 36.340659299999949tag:blogger.com,1999:blog-8526203224175679274.post-21242882425850558892012-05-13T23:11:00.000+02:002013-10-01T06:31:00.650+02:00Titler på Møllendal kirkegård<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit-M4sQ8XpVCAR1MymoZgN3vJCLuLUgzaBTL3LJwZYyhk7DJBtn9XE1L7V3QgNGrc7cmE6NXH4a1lWdnK2UfEXT8rKexhjG9mxbiHUfU14SJtkmMvT5qKer7gpjNr43vY0a0Xu1YjOiYvk/s1600/O10-13-4b.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit-M4sQ8XpVCAR1MymoZgN3vJCLuLUgzaBTL3LJwZYyhk7DJBtn9XE1L7V3QgNGrc7cmE6NXH4a1lWdnK2UfEXT8rKexhjG9mxbiHUfU14SJtkmMvT5qKer7gpjNr43vY0a0Xu1YjOiYvk/s320/O10-13-4b.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
I min masteroppgave der jeg analyserte symbolikk på gravminner, ble det ikke til at jeg gjorde noen nærmere analyse av titler. Det jeg lett overfladisk kom frem til, var at titlene var relativt få, at de var knyttet til menn i begynnelsen av perioden, og at de sprikte i mange retninger. Som jeg her vil vise er forholdet mellom kjønn og titler på gravminner mer nyansert enn jeg i utgangspunktet hadde fått inntrykk av.<br />
<br />
<a name='more'></a>Den følgende analyse av forholdet mellom
titler og kjønn tar utgangspunkt i alle de 33 242 personene som
DIS-Norge hadde registrert på Møllendal kirkegård i 2005.<br />
<br />
Blant de 501 ulike titlene som er registrert, er de 20 hyppigst brukte titlene oppført i følgende tabell: <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcTOmB2vU2-jT6oexyR8OBfDP_hDvBr-xcGSSYgBDTogo84jpEa0d_8D6msgUFUcax0fvZ4CQCtL3gzlGRAIj1YjYRqv70cmGFS4IDfpZgBvJXz-wOzfybMn_lp_cD6ukTXJmhkkviRQMI/s1600/M%C3%B8llendal+Titler+frekvens.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcTOmB2vU2-jT6oexyR8OBfDP_hDvBr-xcGSSYgBDTogo84jpEa0d_8D6msgUFUcax0fvZ4CQCtL3gzlGRAIj1YjYRqv70cmGFS4IDfpZgBvJXz-wOzfybMn_lp_cD6ukTXJmhkkviRQMI/s400/M%C3%B8llendal+Titler+frekvens.jpg" width="207" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Tabell 1.</td></tr>
</tbody></table>
Her er det de to kvinnelige titlene 'SR.' og 'HUSTRU' som topper tabellen. 'SR.' står for søster, og betegner nonner. I og med at hver skrivemåte telles som en selvstendig tittel, er det imidlertid variasjoner over tittelen 'kjøpmann' som er hyppigst forekommende. 'KJØBMAND', 'KJØPMANN' og 'KJØBMANN' teller tilsammen 128 personer. <br />
<br />
Hvis vi ser bort fra de konkrete titlene og bare ser på antallet menn og kvinner som hadde titler i hvert enkelt tiår, får vi følgende grafer.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhF-AyCp2fD99fC-Ymi_ECh62Kg1IkHz5V_5A-vByqfchGqRcj8mbO9hJAtA7ZjH5hOipVkVsIhZB4AQhrDcV_qYnyoOsdDdj19cUM5nqCfAMAmgAAkYji93iIBg20suJ849xh4_qqzTWBm/s1600/M%C3%B8llendal+Titler+knyttet+til+kvinner+og+menn.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhF-AyCp2fD99fC-Ymi_ECh62Kg1IkHz5V_5A-vByqfchGqRcj8mbO9hJAtA7ZjH5hOipVkVsIhZB4AQhrDcV_qYnyoOsdDdj19cUM5nqCfAMAmgAAkYji93iIBg20suJ849xh4_qqzTWBm/s400/M%C3%B8llendal+Titler+knyttet+til+kvinner+og+menn.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Figur 1.</td></tr>
</tbody></table>
De fleste titlene er, som forventet, knyttet til menn. Antallet titler knyttet til menn når toppen på 1940-tallet, og synker deretter hvert tiår. Antallet kvinner holder seg relativt stabilt fra 1900 til 1960-tallet, før det gjør et hopp på 1970-tallet. Antallet titler knyttet til kvinner når sin topp på 1980-tallet, og har da gått forbi antallet titler knyttet til menn. De tre siste tiårene er det kvinnelige titler som dominerer, selv om antallet synker fra tiår til tiår.<br />
<br />
For å belyse hva slags titler som er representert har ordnet titlene i noen overordnede kategorier. Fra tabellen over er 'SR.' kategorisert som 'Religiøs', 'HUSTRU' er kategorisert som 'Familierelasjon', og variasjonene over 'KJØPMANN' er kategorisert som 'Tertiærnæring'. 'Tertiærnæring' refererer generelt til tjenesteytende yrker. 'Sekundærnæring' omfatter vareproduksjon f.eks. håndverksyrker. 'Primærnæring' omfatter råvareprodusenter som bønder og fiskere. Jeg har også laget kategoriene 'Annet' for titler som ikke passer inn i de øvrige kategoriene, og en kategori for titler som er 'Uleselig'.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbmkW8QlYzfbV7bbeh-1cb7GUHU5ASyDzTFrYhgDeXoicY0_eVnT9ILV-DWHcMU52v8hRNoukTLqzrnC9-bnUhw_Lu9aDTJbjvkeov8dlH1Ld7fAYV81aKKAd2Xf8QO49Owrh0z3S5uQVR/s1600/M%C3%B8llendal+Titler+knyttet+til+n%C3%A6ring.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="218" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbmkW8QlYzfbV7bbeh-1cb7GUHU5ASyDzTFrYhgDeXoicY0_eVnT9ILV-DWHcMU52v8hRNoukTLqzrnC9-bnUhw_Lu9aDTJbjvkeov8dlH1Ld7fAYV81aKKAd2Xf8QO49Owrh0z3S5uQVR/s400/M%C3%B8llendal+Titler+knyttet+til+n%C3%A6ring.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Figur 2.</td></tr>
</tbody></table>
Frem til 1970-tallet er det tertiærnæringen som dominerer, noe som også gjenspeiler det høye antallet kjøpmenn. Sekundærnæring følger samme kurve, men på et langt lavere nivå. Primærnæringen er nærmest fraværende, og forekommer bare sporadisk. Familierelasjoner ligger relativt stabilt rundt 20 personer, med en topp på 1970-tallet. Det er de religiøse titlene som dominerer i de tre siste tiårene. Denne kurven over religiøse titler ligger tett opp til grafen for kvinner i figur 1. Dette gjenspeiler det høye antallet nonner med tittelen 'SR.' i tabell 1.<br />
<br />
Hovedfunnene fra denne lille undersøkelsen er for det første at det har blitt mindre vanlig å bruke titler etter 1940-tallet. Dessuten at det har vært en dreining fra mer høystatus mannsyrker til familierelasjoner og religiøse titler der kvinner utgjør hoveddelen. Dette kan tolkes som en dreining fra at enkers status var knyttet til mannens yrke, til at kvinners status ikke lenger på samme måte er knyttet til ektemannen. Og samtidig at status knyttet til yrke oppleves som stadig mindre relevant. <br />
<br />Sverre A. Fekjanhttp://www.blogger.com/profile/11089474137012249679noreply@blogger.com0Møllendalsveien, 5009 Bergen, Norge60.376199513269 5.354976654052734460.372275013269004 5.3451061540527345 60.380124013269 5.3648471540527343tag:blogger.com,1999:blog-8526203224175679274.post-10202316810123896752011-12-04T22:59:00.000+01:002013-10-01T06:40:01.365+02:00Obelisker på norske gravsteder - Del 2<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><b>Hva er en obelisk?</b></span></span></div>
<div style="direction: ltr; margin: 0pt 0in; text-align: justify; text-indent: 0in; unicode-bidi: embed;">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; line-height: normal; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIgzyQ3zfs6YzJOggd5VW7aY9CRu9KtgcPegV7HsO4ZszLPToa8RSuafFRz2NqkJlS2ezepJyHSgQI0KKPCYvQfpzHjhRUfzqCpQT9QQUOFX1mHKaGL1qrOJyNmk8rhECUCkfBEbL5f2U2/s1600/IMG_3006+M%25C3%25B8llendal+31+07+2011+Obelisk+sladdet.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><span class="Apple-style-span"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIgzyQ3zfs6YzJOggd5VW7aY9CRu9KtgcPegV7HsO4ZszLPToa8RSuafFRz2NqkJlS2ezepJyHSgQI0KKPCYvQfpzHjhRUfzqCpQT9QQUOFX1mHKaGL1qrOJyNmk8rhECUCkfBEbL5f2U2/s320/IMG_3006+M%25C3%25B8llendal+31+07+2011+Obelisk+sladdet.jpg" width="88" /></span></a></span></span></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="Apple-style-span">Bilde 1: Obelisk</span></span></span><br />
<span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="Apple-style-span">på postament.</span></span></span></td></tr>
</tbody></table>
<div style="line-height: normal;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="color: black; vertical-align: baseline;"><br /></span></span></span></div>
<div style="line-height: normal;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="Apple-style-span"><span style="color: black; vertical-align: baseline;">En obelisk er
opprinnelig et gammelegyptisk symbol, som består av én enkelt oppreist stein med kvadratisk
grunnplan, som skråner svakt innover mot toppen og ender i en </span><span style="color: black; vertical-align: baseline;">pyramidisk</span><span style="color: black; vertical-align: baseline;"> topp. Som beskrevet i innlegget <a href="http://sverrefekjan.blogspot.com/2011/09/obelisker-pa-norske-gravsteder-del-1.html">Obelisker på norske gravsteder - Del 1</a> er
obelisker også brukt som gravmonument på norske gravplasser. I denne sammenhengen står de
ofte på et postament (bilde 1). Postamentet har i likhet med obelisken kvadratisk grunnplan men skråner ikke. Grunnplanet er enten lik eller større enn obeliskens grunnplan. Inskripsjonene på gravminnet befinners seg som regel på postamentet. Det er denne definisjonen av obelisken som ligger til grunn for statistikken i Del 1. </span></span></span></span></div>
<div style="line-height: normal;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span style="color: black; vertical-align: baseline;"><br /></span></span></span></div>
<div style="line-height: normal;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="Apple-style-span">Det finnes imidlertid også mange grensetilfeller; gravminner som fyller flere av obeliskkriteriene, men ikke alle. I dette innlegget vil jeg vise frem noe av mangfoldet av slike grensetilfeller. I det følgende vil jeg betegne disse som semiobelisker.</span></span></span></div>
<div style="line-height: normal;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="Apple-style-span"><br /></span></span></span></div>
<div style="line-height: normal;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></span>
<a name='more'></a><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="Apple-style-span">Min behandling av gravminner forholder seg til form, symbolikk, minnetekster, titler osv., men ikke egentlig til navn. Da det å oppgi navn kan forstås som problematisk i forhold til personvern (om enn ikke juridisk) og navnene ikke bidrar med relevant informasjon i forhold til mitt prosjekt, har jeg valgt å sladde navn der disse har vært leselige, og i ett tilfelle (bilde 6) manipulert bort navnene.</span></span></span></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; line-height: normal; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgN2WkRPuGMOyl4NhSEU84v1xMV34vwJbftRyNlFzTQx8HV8xo9O1QeycW5GwnHtMcKBR6lqS4f22MqGSNoiEu10RqiscaYJKWfyufaiRL56Z9NxTR9O44LtOZ9DvjlXKtZgbI_3M_OigHD/s1600/P6070090+Troms%25C3%25B8+gravlund+2010+Semiobelisk+sladdet.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><span class="Apple-style-span"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgN2WkRPuGMOyl4NhSEU84v1xMV34vwJbftRyNlFzTQx8HV8xo9O1QeycW5GwnHtMcKBR6lqS4f22MqGSNoiEu10RqiscaYJKWfyufaiRL56Z9NxTR9O44LtOZ9DvjlXKtZgbI_3M_OigHD/s320/P6070090+Troms%25C3%25B8+gravlund+2010+Semiobelisk+sladdet.jpg" width="134" /></span></a></span></span></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="Apple-style-span">Bilde 2: Semiobelisk uten</span></span></span><br />
<span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="Apple-style-span">pyramidisk topp.</span></span></span></td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; line-height: normal; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnLlxvi_ielpHF3LZr_cUdr_oLv5mtPYDMLXK6Njq_NVAyC1Qu-_7fC1psSYFDkHiyRh7dXvxX2M6R350j7NLdm7fqioM40IXlakEIWC4cCu3HiflcShVrERM_Qi3gu7ITkIClNdwZwGup/s1600/P8220123+M%25C3%25B8llendal+2007+Obelisk+uleselig.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><span class="Apple-style-span"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnLlxvi_ielpHF3LZr_cUdr_oLv5mtPYDMLXK6Njq_NVAyC1Qu-_7fC1psSYFDkHiyRh7dXvxX2M6R350j7NLdm7fqioM40IXlakEIWC4cCu3HiflcShVrERM_Qi3gu7ITkIClNdwZwGup/s320/P8220123+M%25C3%25B8llendal+2007+Obelisk+uleselig.jpg" width="117" /></span></a></span></span></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="Apple-style-span">Bilde 3: Obelisk med</span></span></span><br />
<span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="Apple-style-span">kors i stedet for spiss.</span></span></span></td></tr>
</tbody></table>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="line-height: normal; margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTP2jXafhAbxTNxGcD02zQtwAaXT1giiFZ_rgrmC3Ca3hfCCDsMHo8067WYPaF1A5m7qwHqC1KOo-V6vRVUBomDAbkRgBltLwmL_scD5RkoDW7JYZsndhAgoFXNH4Do_5zebxPXLlooeZu/s1600/IMG_0027d+Flesberg+2007+Semiobelisk+sladdet.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span class="Apple-style-span"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTP2jXafhAbxTNxGcD02zQtwAaXT1giiFZ_rgrmC3Ca3hfCCDsMHo8067WYPaF1A5m7qwHqC1KOo-V6vRVUBomDAbkRgBltLwmL_scD5RkoDW7JYZsndhAgoFXNH4Do_5zebxPXLlooeZu/s320/IMG_0027d+Flesberg+2007+Semiobelisk+sladdet.jpg" width="102" /></span></a></span></span></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="Apple-style-span">Bilde 4: Semiobelisk<br />som ikke skråner.</span></span></span></td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; line-height: normal; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXMDD2Tuq56xmxsY2P3ID58x0NijK_7P6QmKbuFYgISI6slTcS00uhY-P6LRwr-NcDr0vtTSgOIKTf5hQQEIh-PehU4ENp6goaig4kdU4aZJADTfyhAy4fXGCrHR0EwEgeJ2-F4NgWKs8Y/s1600/P6070092+Troms%25C3%25B8+gravlund+2010+Semiobelisk+blanket+ut.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span class="Apple-style-span"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXMDD2Tuq56xmxsY2P3ID58x0NijK_7P6QmKbuFYgISI6slTcS00uhY-P6LRwr-NcDr0vtTSgOIKTf5hQQEIh-PehU4ENp6goaig4kdU4aZJADTfyhAy4fXGCrHR0EwEgeJ2-F4NgWKs8Y/s320/P6070092+Troms%25C3%25B8+gravlund+2010+Semiobelisk+blanket+ut.jpg" width="113" /></span></a></span></span></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="Apple-style-span">Bilde 6: Semiobelisk</span></span></span><br />
<span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="Apple-style-span">med trekantet grunnplan.</span></span></span></td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; line-height: normal; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_TOYjZH5dqMJZ3nsaZ1IoqvLEKalmymtyTVu0EXHFjqNIUZBhxFclt_UVxDMnXe8aJbO64eHutXF1jR4CgvZk0uKtC4KlPKl1-kUXu0hxQHDH3PJhMHXiErJL_npxp5-ZlbP0E-MPvqjs/s1600/IMG_2397+Seljord+LA2009+Semiobelisk+sladdet.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span class="Apple-style-span"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_TOYjZH5dqMJZ3nsaZ1IoqvLEKalmymtyTVu0EXHFjqNIUZBhxFclt_UVxDMnXe8aJbO64eHutXF1jR4CgvZk0uKtC4KlPKl1-kUXu0hxQHDH3PJhMHXiErJL_npxp5-ZlbP0E-MPvqjs/s320/IMG_2397+Seljord+LA2009+Semiobelisk+sladdet.jpg" style="cursor: move;" width="140" /></span></a></span></span></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="Apple-style-span">Bilde 5: Semiobelisk med</span></span></span><br />
<span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="Apple-style-span">rektangulært grunnplan.</span></span></span></td></tr>
</tbody></table>
<div style="line-height: normal;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"></span></span></div>
<div style="line-height: normal;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"></span></span></div>
<div style="line-height: normal;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="Apple-style-span">Noen semiobelsiker mangler bare ett kritierium for å være en fullverdig obelisk. Bilde 2 viser en semiobelisk som mangler den karakteristiske pyramidiske toppen, og mangler definitivt et kriterium. Vanskeligere å avgjøre er det på bilde 3, der pyramiden er påbegynt, men spissen er byttet ut med et kors. Denne typen tolker jeg i tradisjonen etter <a href="http://www.dudziak.com/picture.php/st_peters_square7530">obelisken på Petersplassen i Roma</a>, der den har fått plassert et kors øverst. I følge Brian A. Curran i antologien <i>Obelisks a history</i> har denne obelisken vært forstått som et symbol på kristendommens seier over hedendommen. Jeg har hittil ikke behandlet denne typen som en fullverdig obelisk, men vurderer å gjøre det. Bilde 4 viser en semiobelisk med spiss, men uten skråning. Korset er her arbeidet inn i steinen, og ikke satt oppå, noe som også endrer den pyramidiske toppen. I motsetning til type 3, har jeg ikke kunnet finne noe tidligere forskning som behandler denne varianten. Det er derfor trolig kun en stilistisk variasjon over obelisken som har inkorporert korset, men ikke nødvendigvis med noen symbolsk seiersbetydning av det ene over det andre. Bruken av type 3 på norske gravsteder behøver heller ikke bety dette, men her er likheten med de romerske obeliskene tydeligere.</span></span></span></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; line-height: normal; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJl234NlqfEiHfmbg9dAUzZ0whGZvVmAc26UGsZ7hqPy0d4aR768iOBnBuNXiRzuXvbSuDsrEC9rkBkaqUPGxZUtNRiBh0_pZjXouMUZI7X7C8OKdoZVvVWIuUrWrIiVnMrYAGxlUQt86W/s1600/P7300014+Svene+2007+Semiobelisk+sladdet.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJl234NlqfEiHfmbg9dAUzZ0whGZvVmAc26UGsZ7hqPy0d4aR768iOBnBuNXiRzuXvbSuDsrEC9rkBkaqUPGxZUtNRiBh0_pZjXouMUZI7X7C8OKdoZVvVWIuUrWrIiVnMrYAGxlUQt86W/s320/P7300014+Svene+2007+Semiobelisk+sladdet.jpg" width="240" /></a></span></span></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">Bilde 7: Flatobelisk.</span></span></td></tr>
</tbody></table>
<div style="line-height: normal;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></span></div>
<div style="line-height: normal;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"></span></span></div>
<div style="line-height: normal;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="Apple-style-span">På bilde 5 og 6 er det grunnplanet som skiller dem fra de 'ekte' obeliskene. Bilde 5 har rektangulært grunnplan, noe som er nokså vanlig. Mindre vanlig er det trekantede grunnplanet på bilde 6, som jeg kun kjenner dette ene eksempelet på. Begge disse obeliskene har hugget inn kors over inskripsjonene. Dette kan også leses i den romerske tradisjonen, men her er det tatt et ytterligere steg bort fra originalen. En annen tolkning er at korset her fungerer som dødssymbol innenfor en kristen kontekst. Korset som dødssymbol fremheves i forskningslitteraturen både på gravminner og i dødsannonser. Ser man nærmere på gravminnene (dobbeltklikk på bildene) ser man også at kors ofte markerer dødsdatoene, mens fødselsdatoene gjerne markeres med en femtakket stjerne. Innenfor en kristen tolkningsramme kan den femtakkete stjernen symbolisere Betlehemsstjernen. Slik representeres den enkelte avdødes fødsel og død med symboler knyttet til Jesu fødsel og død, og kan forstås som å bringe inn et element av det kristne idealet <i>imitatio Kristi</i> - etterligning av Kristus. Hvorvidt den enkelte avdøde eller vedkommendes pårørende bevisst har hatt til hensikt å knytte sitt livsløp opp til den religiøse myten (her i religionsvitenskapelig forståelse av begrepet) om Jesu liv på denne måten, avhenger av den enkeltes symbolkjennskap og hvordan de velger å forholde seg til den.</span></span></span></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; line-height: normal; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJ2Z6oQWMozj1jvQ_LO9FFU1hR1l5fEddWJ2AtOkQ229Igsz1Np1MFOt6vhFStmNbyoxMDRNzOlRIkTJ3YR6olaHihsw2HxsQ_wVEtMU07q5IqUB_-4RWcr9M2_nFEqGNECuAghzHO42Ym/s320/P7300065+Svene+2007+Semiobelisk+sladdet.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="148" /></span></span></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">Bilde 8: Flatobelisk i betong</span></span><br />
<span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">med innmurt plate.</span></span></td></tr>
</tbody></table>
<div style="line-height: normal;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><span class="Apple-style-span">Bilde 7 viser en type gravminne som har blitt betegnet som en flatobelisk. Begrepet brukes blant annet i <i>Kirkegården et levende kulturminne</i> (2005), og i Svenning Bernstrøms (1999) hovedoppgave <i>Obelisker på kristne gravsteder i Oslo</i>. Denne formen ligner den som er gjengitt på bilde 5, men har ikke pyramidisk topp. Det kan snarere beskrives som en gavl. Slik jeg ser det er denne gravminnetypen mer i slekt med <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Stele">stelen</a> enn med obelisken. Gravminnet på bilde 8 beveger seg enda et steg bort fra obelisken, da den ikke er hugget ut av ett stykke stein, men er støpt i betong med en innmurt plate. Formmessig kan den likefullt forstås som en referanse til obelisken. </span></span></span><br />
<div style="line-height: normal;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">Noen gravminner blander også trekk av obelisken og bautaen. Bilde 9 viser en bauta med kvadratisk grunnplan. På bilde 10 har bautaen også en tydeligere definert topp, som riktignok ikke er pyramidisk, men gavl-formet. Dette gravminnet kan slik sett også beskrives som en smal flatobelisk. <a href="http://www.fornminner.no/Fylkeskommunen/08-Haraldshaugen%20og%20Krosshaug/bauta-stor.jpg">Minnesmerket over Harald Hårfagre på Haraldshaugen</a> beskrives noen steder som en bauta, og andre steder som en obelisk. Etter kriteriene som er gitt over, faller dette minnesmerket utenfor det obeliskbegrepet jeg opererer med. Det illustrerer imidlertid hvordan obelisken og obelisklignende monumenter på samme måte som bautaen har blitt brukt i, og knyttet til, nasjonalromantikken. Dette åpner for en tolkning der obelisken ikke nødvendigvis bare har blitt forstått både som et egyptisk symbol, men også som en moderne bauta.</span></span></div>
<div style="direction: ltr; margin: 0pt 0in; text-align: justify; text-indent: 0in; unicode-bidi: embed;">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRXGeSlw6uTw1MxAkfGT6xcuIciFxRIkoeTWpL3-hF8mllT9AKi475BD5UlFQQgiG6zJJhORUK5ChzAiza3N828jbOY6V-2rk5APg4Vj4JtD5Meoq-dCdGPnQ0Tq_UoNcQNqjl59zJBksH/s1600/_DSC0225+Eidsborg+JAF2009+Semiobelisk+sladdet.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRXGeSlw6uTw1MxAkfGT6xcuIciFxRIkoeTWpL3-hF8mllT9AKi475BD5UlFQQgiG6zJJhORUK5ChzAiza3N828jbOY6V-2rk5APg4Vj4JtD5Meoq-dCdGPnQ0Tq_UoNcQNqjl59zJBksH/s200/_DSC0225+Eidsborg+JAF2009+Semiobelisk+sladdet.jpg" width="158" /></a></span></span></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">Bilde 10: Har sterke elementer</span></span><br />
<span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">fra både obelisk og bauta.</span></span></td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2ZTpGeDyqgqUmQx54Jc6wL7_gvLUE3bXpYTYsGu39ruP8w2EEUxSqHIiWYfhY1Nz4iv8qBL1uNesBAq5yxeLxcZkRnUBSpHRTrRbCdba_t1pWOzDEC7O1ZJrPxVN6uKbd9blS7HsgvZi4/s1600/Kort+2+006+XXXXXX+2008+Bauta+sladdet.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2ZTpGeDyqgqUmQx54Jc6wL7_gvLUE3bXpYTYsGu39ruP8w2EEUxSqHIiWYfhY1Nz4iv8qBL1uNesBAq5yxeLxcZkRnUBSpHRTrRbCdba_t1pWOzDEC7O1ZJrPxVN6uKbd9blS7HsgvZi4/s200/Kort+2+006+XXXXXX+2008+Bauta+sladdet.jpg" width="150" /></a></span></span></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">Bilde 9: Bauta.</span></span></td></tr>
</tbody></table>
</div>
<div style="direction: ltr; margin: 0pt 0in; text-align: justify; text-indent: 0in; unicode-bidi: embed;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">Avslutningsvis vil jeg vise noen bilder (11 og 12) av små obelisker som er integrert gravminner, som et av flere formelementer. Jeg har hittil ikke registrert denne typen obelisker, da de ikke utgjør gravminnets hovedform. Det kan imidlertid være gode grunner til å behandle disse obeliskene på lik linje med dem som står på postament. I gammelegyptisk sammenheng ble nemlig obelisker oppført i par forran graver og templer. Gravminnet på bilde 12 kan muligens forstås som inspirert av denne praksisen.</span></span><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjksTQlHBmw9DA-Xcz-TnGJyqBDtiXz8QrrE9KMbZ2puyBJgLSq4jUmnErDXpM-26q8FVh1GItTCmA2cyFFcjfz5-8WO8DQSI8OAbTCGbr9q3Tb5s20b0ea48_2sQGcgiA7yHr-FTGsZTwH/s1600/P6040013+Solheim+2009+Semiobelisk+sladdet.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="164" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjksTQlHBmw9DA-Xcz-TnGJyqBDtiXz8QrrE9KMbZ2puyBJgLSq4jUmnErDXpM-26q8FVh1GItTCmA2cyFFcjfz5-8WO8DQSI8OAbTCGbr9q3Tb5s20b0ea48_2sQGcgiA7yHr-FTGsZTwH/s200/P6040013+Solheim+2009+Semiobelisk+sladdet.jpg" width="200" /></a></span></span></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">Bilde 11: Gravminne med</span></span><br />
<span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">flankerende obelisker.</span></span></td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDn9kqs2S0L6z45AxfmIK7li-jZrt4Ehz2mYPNQp_kM7TFy78MoMYsPlZPhL8TUZkNdhk9c-N8dLyyKSjpxCHTZty2Z30zJOCZsGXPPUuDLVfiT3SG741HXkNwwYnJv2EUqBLtsWV5Rn0_/s1600/P6040025+Solheim+2009+Semiobelisk+sladdet.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="156" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDn9kqs2S0L6z45AxfmIK7li-jZrt4Ehz2mYPNQp_kM7TFy78MoMYsPlZPhL8TUZkNdhk9c-N8dLyyKSjpxCHTZty2Z30zJOCZsGXPPUuDLVfiT3SG741HXkNwwYnJv2EUqBLtsWV5Rn0_/s200/P6040025+Solheim+2009+Semiobelisk+sladdet.jpg" width="200" /></a></span></span></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">Bilde 12: Gravminne med </span></span><br />
<span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">to små obelisker i forkant.</span></span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></span>
<div style="line-height: normal;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"></span></span></div>
<div style="line-height: normal;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"><br /></span></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"></span></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; line-height: normal; text-align: center;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"></span></span></div>
<div style="line-height: normal;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">Bilde 9 er fotografert av Lars Atle Lauvås. Bilde 10 er fotografert av Jan Fekjan. De øvrige bildene er fotografert av undertegnede.</span></span></div>
<div style="line-height: normal;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"></span></span></div>
<div style="line-height: normal;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"></span></span></div>
<div style="line-height: normal;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"></span></span></div>
<div style="line-height: normal;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"></span></span></div>
</div>
Sverre A. Fekjanhttp://www.blogger.com/profile/11089474137012249679noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8526203224175679274.post-57460837922805814432011-10-01T21:44:00.000+02:002011-11-29T21:13:14.359+01:00Buddha på kirkegården<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxqm_LWMqgm2K6F2xeWpnwOpcpXBU954hOZKmIISkTBF-qNgWPDxvuUFeszUoCiohsPp4whACi8pBEp4e1ssYSaBeIv4RM5BHvZtWKJNELvyBdX6o_YeLOhu245X2KHLjQEqjE8J9f999y/s1600/IMG_3086+M%25C3%25B8llendal+31+07+2011+Gravminne+med+Buddha+kors+og+engler.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxqm_LWMqgm2K6F2xeWpnwOpcpXBU954hOZKmIISkTBF-qNgWPDxvuUFeszUoCiohsPp4whACi8pBEp4e1ssYSaBeIv4RM5BHvZtWKJNELvyBdX6o_YeLOhu245X2KHLjQEqjE8J9f999y/s320/IMG_3086+M%25C3%25B8llendal+31+07+2011+Gravminne+med+Buddha+kors+og+engler.jpg" width="278" /></a></div>
<div style="text-align: justify;">
I sommer så jeg for første gang en Buddhastatue brukt på et gravsted i Norge. Buddhas hode er plassert oppå gravminnet ved siden av en katt. Hovedsymbolet på gravminnets front er et anker. Fødselsdatoen er markert med en femarmet stjerne, og dødsdatoen er markert med et latinsk kors. Minneteksten er "Alltid i våre hjerter". Forran gravminnet er det tre engler, to roser, en liten fugl og to lykter i tillegg til beplantningen.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Her har vi en sammenstilling av kors og engler med kristne konnotasjoner, og Buddhas hode med buddhistiske konnotasjoner. Som religiøse uttrykk kan de derfor forstås som motsetninger. En mulig forklaring er folk kan forholde seg aktivt til flere religioner samtidig. En annen mulig forklaring er at denne bruken kan henge sammen med det som kan betegnes som en estetisering av religiøse gjenstander. Det vil si at religiøse gjenstander brukes fordi de er fine, ikke fordi de betyr noe spesielt religiøst. I dette perspektivet kommer Buddha og englene i samme bås, som dekorative gjenstander. Kanskje er det dette vi ser et eksempel på her.</div>Sverre A. Fekjanhttp://www.blogger.com/profile/11089474137012249679noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8526203224175679274.post-65430654999612157132011-09-01T20:44:00.002+02:002011-12-11T16:25:56.104+01:00Obelisker på norske gravsteder - Del 1<div style="text-align: justify;">
For et års tid siden holdt jeg en prøveforelesning for stipendiatstillingen jeg nå er ansatt i. Jeg valgte å bygge videre på et foredrag jeg holdt i Norsk egyptologisk selskap høsten 2009 om obelisker som norske gravminner. Hvordan har det seg at obelisken, som har sitt opphav i faraoenes Egypt, ble tatt i bruk som gravminner i Norge? Og hvor utbredt er egentlig dette fenomenet? Det er primært det siste spørsmålet jeg vil belyse i dette innlegget. Siden jeg holdt prøveforelesningen har jeg fortsatt å registrere obelisker, og begynt arbeidet med å omorganisere hele gravminnedatabasen for å kunne gjøre mer detaljerte registreringer med mulighet for flere og mer fleksible analyser. Dette arbeidet har imidlertid kommet for kort til at det foreligger noen analyser. I dette innlegget vil jeg derfor nøye meg med å gi en kortversjon av prøveforelesningen jeg holdt for et år siden.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMNlCImpSTWjGEHMuqIy8OPrY6TK7XxnuqApXAUqLioRaR0uTx3YuUCbWp9l0SnslFOKWFX2lu0RuRDmPo4mQKmIwqA2QwZ85BZlOKgto0-s83XlfGD8eI0Z-MF2uO7XfrN2bNSLCpgS4P/s1600/Geografisk+utbredelse+D1+PP.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="312" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMNlCImpSTWjGEHMuqIy8OPrY6TK7XxnuqApXAUqLioRaR0uTx3YuUCbWp9l0SnslFOKWFX2lu0RuRDmPo4mQKmIwqA2QwZ85BZlOKgto0-s83XlfGD8eI0Z-MF2uO7XfrN2bNSLCpgS4P/s400/Geografisk+utbredelse+D1+PP.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">
<br />
<a name='more'></a></div>
<div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">
Kartet viser kommunene der jeg hittil har registrert gravplasser med obelisker. Registreringen er basert på egne besøk på gravplasser og registrering fra foto av kirkegårder, for eksempel i serien <i>Norges kirker</i> som er utgitt av Riksantikvaren. Det skal også nevnes at jeg har noen frivillige assistenter som fotograferer obelisker for meg når de kommer over en gravplass. Min svigerfar Lars Atle Lauvås har bidratt betydelig med bilder fra bobilturer særlig i Hordaland, Sogn og Fjordane, Telemark og Buskerud.<br />
<br />
Kommuner som er avmerket med grønt er kommuner der jeg har registrert gravplasser en eller flere obelisker. Gult er brukt for å markere kommuner der jeg har undersøkt en eller flere (men ikke samtlige) gravplasser, og foreløpig ikke funnet noen obelisker. Kommuner der jeg har undersøkt samtlige gravplasser uten å finne en eneste obelisk er markert med rødt. Det dreier seg foreløpig bare om én kommune; Modalen i Hordaland.</div>
<div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">
</div>
<div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">
Kartet viser at obelisker finnes i alle landets fylker, i byer og på landet. Dessuten viser kartet at jeg har et godt stykke igjen når det gjelder å dekke hele landet.</div>
<div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsddPlZ1p-4mYK-OD31a5nux8otU8Td7a0Qaq2JjcCL-hf-6bGO8kJ0Mc885vbHfjsMF1eHcfgtrK0CoVSD0taROo85bfb3MOPgj2jvz4qQCC3O9GplcD5Zj5nRQqRvbOLLL7X25AmYtIb/s1600/Kronologisk+utbredelse+fra+D1+PP.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="270" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsddPlZ1p-4mYK-OD31a5nux8otU8Td7a0Qaq2JjcCL-hf-6bGO8kJ0Mc885vbHfjsMF1eHcfgtrK0CoVSD0taROo85bfb3MOPgj2jvz4qQCC3O9GplcD5Zj5nRQqRvbOLLL7X25AmYtIb/s400/Kronologisk+utbredelse+fra+D1+PP.jpg" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: justify;">
I grafen over kronologisk utbredelse har jeg datert obeliskene etter dødsåret til den tidligst avdøde personen som er representert på gravminnet. Grafen sier derfor noe om når obeliskene ble satt opp. Den blå grafen viser samtlige obelisker i min database, mens de øvrige viser antallet i fylkene med flest registrerte obelisker. Tallene fra Oslo har jeg hentet fra Svenning Bernstrøms hovedoppgave i kulturstudier fra 1999: <i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 11.5pt; line-height: 150%;">Obelisker på kristne gravsteder i Oslo: En undersøkelse av et religiøst symbols historie og meningsinnhold</span></i>. Alle grafene er ufullstendige, men gir en indikasjon på at obeliskene var mest populære i perioden fra 1860-tallet til 1930-tallet. Det er to topper, en på 1890-tallet og en på 1910-tallet. Det er først og fremst obeliskene i Oslo som bidrer til den første toppen, mens Hordaland har sin topp to tiår senere. Dette antyder at obeliskene først ble populære i Oslo, og at trenden spredte seg derfra til resten av landet.</div>
<div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">
</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
I tillegg til å registrere dødsåret til den tidligst avdøde på hver obelisk, har jeg også registrert vedkommendes kjønn, og obeliskenes høyde: </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjND3YgsEjuk4GXf8saESkIhXM9xTSzWnIE6qDVryRnZ6lxZ4aFmdkzfLKKgNrryMR7Ws7W0F46eLXG9u28G47RhLUgvRjsq7FIDcP6jo7aE2bMzCQ3gCoxoq2hOYAx2NioBCxqezUwHzb/s1600/H%25C3%25B8yde+i+forhold+til+kj%25C3%25B8nn+D1+PP.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="243" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjND3YgsEjuk4GXf8saESkIhXM9xTSzWnIE6qDVryRnZ6lxZ4aFmdkzfLKKgNrryMR7Ws7W0F46eLXG9u28G47RhLUgvRjsq7FIDcP6jo7aE2bMzCQ3gCoxoq2hOYAx2NioBCxqezUwHzb/s320/H%25C3%25B8yde+i+forhold+til+kj%25C3%25B8nn+D1+PP.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">
Det later til at obeliskene først og fremst er knyttet til menn, både i forhold til andel og høyde. Dette kan ha flere forklaringer. For det første blir kvinner i gjennomsnitt eldre enn menn. Menn har også ofte (jeg har dessverre ikke noe tall på dette) giftet seg med yngre kvinner. Det er derfor å forvente at menn oftest dør før sine koner. Hvis de gravlegges under samme obelisk vil det da være mannens dødsår og kjønn som jeg har registrert. Dette kan imidlertid bare forklare forskjellen i antall kvinner og menn, ikke høydeforskjellen. En annen mulig tolkning er at det sier noe om mannens og familiens sosiale status i samfunnet. <br />
<br />
Litt under halvparten av obeliskene er knyttet til yrkestitler som også kan si noe om statusen til symbolet.</div>
<div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">
<span id="goog_1718930587"></span><span id="goog_1718930588"></span></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrMqh2AU88al8UEzKyECtbMfDoQ-MGi5K41ymeLQaoybVvWmy049t8UV12IpF7z3ekNB4D1ZVQPQMM1dE9lGAEFkDhRcRDdKodFd7gNzaukqsrf3UElQKDKHDYmvQ8jRN8B6RhkpVFJY1S/s1600/Titler+som+indikasjon+p%25C3%25A5+klasse+D1+PP.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="248" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrMqh2AU88al8UEzKyECtbMfDoQ-MGi5K41ymeLQaoybVvWmy049t8UV12IpF7z3ekNB4D1ZVQPQMM1dE9lGAEFkDhRcRDdKodFd7gNzaukqsrf3UElQKDKHDYmvQ8jRN8B6RhkpVFJY1S/s320/Titler+som+indikasjon+p%25C3%25A5+klasse+D1+PP.jpg" width="320" /></a></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">
Tertiærnæringen, med titler som "kjøpmann", "konsul", "lensmann" og "ordfører", er den overlegent hyppigst forekommende. Samtidig som dette indikerer at obeliskene var knyttet til høy sosial status, viser det også hvem som tok bryet med å bruke titler. Det er verdt å legge merke til at flesteparten ikke bruker titler.<br />
<br />
Dette var en liten smakebit på mitt prosjekt om obelisker på norske gravsteder. Jeg har kalt dette innlegget del 1 i forventning om at det vil komme flere etterhvert som arbeidet skrider frem.</div>Sverre A. Fekjanhttp://www.blogger.com/profile/11089474137012249679noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8526203224175679274.post-31097095095680254242011-03-16T23:20:00.005+01:002011-05-07T10:41:52.954+02:00Gravminnesymboler på Møllendal gravplass<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif; margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixTAeG7ag_J1lXzr0pUv5W2MG1F42I7ZDNCZkAkqpFC_twYzyE9DaU_9ga1fvtzhIb3InrOlqqwMmD1YWcx2MqyEjhRyBcOK5OutePIi09nqvakLC0CaUOwnhjd3W0ocgMmV7kQAXRd9iP/s1600/P5200054.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixTAeG7ag_J1lXzr0pUv5W2MG1F42I7ZDNCZkAkqpFC_twYzyE9DaU_9ga1fvtzhIb3InrOlqqwMmD1YWcx2MqyEjhRyBcOK5OutePIi09nqvakLC0CaUOwnhjd3W0ocgMmV7kQAXRd9iP/s400/P5200054.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bilde 1: Det bevaringsverdige gravfeltet B10 på Møllendal teig.</td></tr>
</tbody></table><div style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif; text-align: justify;">Høsten 2008 leverte jeg min mastergradsoppgave ved Universitetet i Bergen. I dette innlegget vil jeg presentere noen av hovedfunnene fra avhandlingen som fikk tittelen <i> <a href="https://bora.uib.no/handle/1956/3025">Symboler og tekster på gravminner ved Møllendal kirkegård i Bergen. En kvantitativ analyse av endring i religionsvitenskaplig perspektiv.</a></i> Her følger en kort presentasjon av funnene knyttet til symbolbruk. I tolkningene trekker jeg også inn materiale og teori jeg har kommet over etter at masteroppgaven var innlevert.<br />
<br />
<a name='more'></a><b>Møllendal kirkegård</b></div><div style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif; text-align: justify;">Møllendal kirkegård ble opprettet i 1874. Siden den tid har gravplassen blitt utvidet flere ganger, men det er den eldste delen av gravplassen, Møllendal teig, jeg har tatt for meg. Min symbolregistrering bygger på <a href="http://www.disnorge.no/cms/">DIS-Norges</a> registrering fra 2005. Gravminnene i mitt materiale er altså satt opp i perioden mellom 1874 og 2005. I perioden fra 1874 til 1949 er det ganske få gravminner fra hvert tiår som står igjen på gravplassen, og kan derfor ikke gi noe representativt bilde av hva som ble satt opp i dette tidsrommet. Det vi imidlertid ser er hvilke gravminner som av ulike grunner har blitt stående. Fra 1950-tallet er det statistiske grunnlaget langst større, slik at vi kan får et mer representativt bilde av endringer i forholdet mellom symbolene og minnetekstene som er brukt disse siste tiårene. Sett i forhold til de store ulikhetene i det statistiske grunnlaget, er det bemerkelsesverdig hvor stor grad av kontinuitet det er i symbolbruken mellom periodene før og etter 1950 (markert med stiplet linje på bilde 2).</div><div style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif; text-align: justify;"><b>Hva er et symbol? </b><br />
Et av problemene med å registrere og analysere symboler, er å avgrense og konkretisere hva man skal registrere og analysere. Svært mye kan forstås symbolsk, og det er nødvendig å gjøre en avgrensning. I<i> Religioner, livssyn og gravferd: en håndbok om gravskikker</i> fra 1993 presenterer teolog Gunnar Neegaard hvordan ulike religiøse organisasjoner i Norge forholder seg til død, begravelse og gravminner. Dette er en normativ beskrivelse av gravminnesymbolikk, som jeg ønsket å gi et deskriptivt motstykke. Avgrensingen av symbolske elementer er derfor først og fremst gjort med tanke på å fange opp alle symbolene som Neegaard beskriver som sedvane innenfor ulike religiøse tradisjoner. Dernest har jeg ønsket å fange opp alternativene til symbolene med en slik religiøst normativ status, og til sist fravær av de overnevnte typene symboler, da det å unngå symbolbruk også kan være religiøst motivert. Neegaard nevner Jehovas vitner som eksempel på en religiøs tradisjon der normen er å unngå symboler. Fraværet av symboler kan derfor også ha en symbolsk status.<br />
<br />
<b>Hovedtrekk i symbolbruken på Møllendal </b></div><div style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif; margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi913TI7zfoDDcaM3XdMNEwnsG9qqMnF6VlNFmf0KThkELruqn_WE-6P7dyOqYg-o_cVnfI8hnytsOC14ENRWPPT25dOnmfBfxv8aZPo1cYdMvCcjGEujygEk_4pPauJ816aEnVAV2EZtdl/s1600/Symboler+p%25C3%25A5+gravminner+%2528i+prosent%2529.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi913TI7zfoDDcaM3XdMNEwnsG9qqMnF6VlNFmf0KThkELruqn_WE-6P7dyOqYg-o_cVnfI8hnytsOC14ENRWPPT25dOnmfBfxv8aZPo1cYdMvCcjGEujygEk_4pPauJ816aEnVAV2EZtdl/s400/Symboler+p%25C3%25A5+gravminner+%2528i+prosent%2529.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bilde 2: Endringer i symbolbruk, Møllendal kirkegård i Bergen 1874-2005.</td></tr>
</tbody></table><div style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif; text-align: justify;">Hovedinntrykket fra grafene i bilde 2 er at det er stor grad av kontinuitet i symbolbruken. Den blå grafen viser prosentandelen av gravminner fra hvert tiår som bærer symboler. Denne grafen holder seg relativt stabilt over 80 % i hele perioden. Fraværet ligger motsvarende i underkant av 20%. Hvis vi går nærmere inn på perioden fra 1950-tallet til 2000-tallet, der det statistiske grunnlaget er best, ser vi at alle grafene beveger seg mot 50 %. Dominansen til kors og stjerne blir mindre, mens fugler, flora (ulike blomster, aks og grener) og restkategorien annet kommer i hyppigere bruk. Annet-kategorien representerer her gravminner med symboler som ikke tilhører de øvrige kategoriene.<br />
<br />
Korset er det symbolet som opptrer på flest ulike måter: Hele gravminnet kan være utformet som et kors, det kan være hugget inn et kors øverst på gravminnet (dvs. over navn og datoer på gravminnets front), det kan være montert oppå gravminnet, det kan stå foran dødsdatoen til avdøde, eller det kan være plassert på en lykt som er montert på gravminnet.<br />
<br />
Stjerner opptrer først og fremst foran fødselsdatoen til avdøde, men kan også være hugget inn øverst på gravminnet.<br />
<br />
Flora er først og fremst brukt øverst på gravminnet, men er også vanlige på de relativt få gravminnene fra den eldste tiden der det er plassert en statue oppå gravminnet. Det kan da dreie seg om en engel eller et barn med blomster eller sittende ved et tre. Floramotiver som roser og andre blomster er ofte kombinert med kors.<br />
<br />
Fugl kan være brukt øverst på gravminnet, men den største økningen i fuglemotiver skjer i form av figurer av duer og spurver som er montert slik at det ser ut som de sitter oppå gravminnet.<br />
<br />
<span style="font-size: small;">I et tidligere innlegg om <a href="http://sverrefekjan.blogspot.com/2011/03/kirkegardens-smakspoliti.html">kirkegårdens smakspoliti</a> presenterte jeg gravlundssjef og hagearkitekt Pål Sæland som i 1954 argumenterte for "hagekirkegården" og en romantisk "tilbake til naturen"-ideologi. Den økende bruken av flora- og fuglemotiver kan kanskje forstås som at denne hageestetikken også har kommet til uttrykk i gravminnedekoren.</span> </div><div style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif; text-align: justify;"><br />
<b>Religiøs symbolikk</b></div><div style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif; text-align: justify;">Av symbolene Naagaard presenterer som sedvane innenfor ulike religiøse tradisjoner dominerer korset, som identifiseres med ulike former for kristendom. Som vist på bilde 2 synker bruken av kors fra 1950 tallet til 2000-tallet. Ikke før på 90-tallet kommer to eksempler på symbolikk som representerer andre religioner (livssyn) enn kristendommen. Den nitakkede bahá`í-stjernen opptrer én gang i 1997, og det internasjonale humanistsymbolet ”Happy man” én gang i 1995. Fraværet av muslimsk symbolikk kan skyldes at det i 1993 ble opprettet en egen <a href="http://www.uib.no/elin/elpub/uibmag/0206/integrering.html">gravplass for muslimer i Bergen</a>.<br />
<br />
<b>Tolkning av korsbruk</b><br />
Materialet er motsetningsfylt. Korsbruken synker i en periode da kirken, gjennom kirkelig fellesråd, fikk større ansvar for vedtekter og godkjenning av hvert enkelt gravminne som ble satt opp. <br />
<br />
I forskningslitteraturen beskrives korset noen steder som kristen, og andre steder som et religiøst umarkert dødssymbol (Wiggen 2000:129). I forskning på symboler i svenske dødsannonser har Curt Dahlgren også gjort spørreundersøkelser som har vist at enkelt velger korset nettopp fordi de ikke ønsket noe kristent (Dahlgren 2000:68). Det er med andre ord svært problematisk å konkludere fra hvilke symboler som er brukt til hva den avdøde eller vedkommendes pårørende har ment, så hvordan skal man tolke nedgangen i bruk av kors? <br />
<br />
En mulig hypotese som kan forklare nedgangen i bruk av kors er at ettersom den norske offentlige konteksten har blitt stadig mer multi-religiøst, har korsets religiøse betydning blitt mer synlig. Dermed har korset også blitt mindre aktuelt å benytte for folk som ikke identifiserer seg med statskirken eller kristendom. Nedgangen i korsbruk betyr ikke nødvendigvis at færre identifiserer seg med kristendommen, men at endringene i symbolkonteksten i form av større oppmerksomhet om det religiøse gjør at stadig flere av dem med en svakere kristen tilknytning velger bort korssymbolikken. <span style="font-size: small;"></span><br />
<span style="font-size: small;"><br />
</span></div><div style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif; text-align: justify;"></div><div style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif; text-align: justify;">På landsbasis var imidlertid oppslutningen om kirkelig begravelse på <a href="http://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:Nn_c4XhEvewJ:www.kirken.no/%3Fevent%3DdownloadFile%26FamID%3D143749+prosent+kirkelig+begravelse&hl=en&pid=bl&srcid=ADGEESjqFykSzNvbWTIJNZvfQ4YGy3nBGdfZrieXWaLDZ2T7UDTKntK7BnFZX6jQgXLxW1wI9oGeUxEMP76dh_dNbJfLaYsGYCf4J_Iu3_yUE1OHmcCJrZxR49isbkA9bFLjFuIkAx9E&sig=AHIEtbQXamShit2JFJg4q2Bo0Sqz-4Nz8w">over 90 % i perioden fra 1999-2009</a>, så den norske kirke er fremdeles en dominerende premissleverandør i forhold til død og begravelse. <br />
<div style="margin: 0in;"><span style="font-size: small;"></span></div></div><div style="font-family: Arial,Helvetica,sans-serif; text-align: justify;"></div>Sverre A. Fekjanhttp://www.blogger.com/profile/11089474137012249679noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8526203224175679274.post-85586657179667396922011-03-11T16:43:00.002+01:002011-03-26T14:07:45.189+01:00Kirkegårdens smakspoliti<div style="text-align: justify;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7Id_oolVhPdzzMibBQeSGeMNisG06i4IVyJHvD5SCm2JCPsXl9D7uubmW0vkAMRyRdhyerX4_XZMN5v7LMeiPjyJxFmxaXJKs_rnCETXVspfv0zIRm-OKDEvDm_ni4MFRWBvE9q2dYIBO/s1600/Vakre+natursteinar.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="278" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7Id_oolVhPdzzMibBQeSGeMNisG06i4IVyJHvD5SCm2JCPsXl9D7uubmW0vkAMRyRdhyerX4_XZMN5v7LMeiPjyJxFmxaXJKs_rnCETXVspfv0zIRm-OKDEvDm_ni4MFRWBvE9q2dYIBO/s400/Vakre+natursteinar.JPG" width="400" /></a></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Artikkelen ”Gravene og Kyrkjegarden” i <i>Årbok for den norske kirke 1954</i> er skrevet av gravlundssjef og hagearkitekt Pål Sæland. Dette er tiden da hagearkitektene begynte å legge premissene for utviklingen av gravplasser og gravminner. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Flere av forslagene som presenteres i Sælands artikkel finnes nærmes ordrett i forslaget til kirkegårdsvedtekter som Kirke- og undervisningsdepartementet sendte ut til landets kommuner i 1955. Jeg kjenner ikke til om Sæland hadde en formell rolle i arbeidet med departementets forslag, men det er et svært tydelig samsvar mellom de to tekstene. I Bergen, som jeg har undersøkt nærmere, er også disse forslagene nedfelt i vedtektene for kommunens gravplasser i perioden 1966-1997. I vedtektene og forslaget fra departementet slås det fast at slik og slik skal det være, uten noen videre begrunnelse. I Sælands artikkel er argumentasjonen mer fremtredende, og man får et inntrykk av den ideologien som ligger bak. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><br />
<a name='more'></a>Sæland innleder med følgende påstanden: ”Hjå alle kulturfolk som legg sine døde til kvile i jord, vil det naturleg vera trong til å hegna og verna om denne jorda som gøymer dei døde.” Videre utdyper han hvor viktig kirkegården er historisk og kulturelt, før han begynner sitt oppgjør med utviklingen på kirkegårdene. I denne prosessen ble det i følge Sæland også gjort feil som vanskelig lar seg rette opp, ”men det hev gjeve kunnskap og røynsle som gjev oss rett til å tru at me i dag kan løysa desse oppgåvene betre enn før, og at det ikkje berre er rett, men og vår plikt å gjera det”. Sæland gir seg selv her et betydelig mandat.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Sæland beskriver den historiske utviklingen i bruk av gravminner som at sosial og økonomisk utjevning på 1800-tallet førte til flere gravminner, og det gamle lokale kvalitetshåndverket ble utkonkurrert av billige og standardiserte industri-gravminner. Som om dette ikke skulle være ille nok rådde det ”eit ålment smaksforfall med famlande leiting etter noko nytt millom tidlegare tiders former og stil”. Her refereres det nok blandt annet til bruken av obelisker, som også er fremtredende på skrekkeksempelet på fotografiet under.</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify; text-indent: 35.4pt;"><div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNnkO0bY-SC7Yxw3kkweK8-Z-mctNU0hCEzSwh_La_ACzpOtWHBz-xLFi414jQmuqf65ao5B5rqYMVbx82aClbIO0FFAUxA4ChmVhn_cgd8njwYg4-ChI3mwKmRtMeqfB5ulSr9-DVlSGq/s1600/Til+skrekk+og+%25C3%25A5tvaring.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="290" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNnkO0bY-SC7Yxw3kkweK8-Z-mctNU0hCEzSwh_La_ACzpOtWHBz-xLFi414jQmuqf65ao5B5rqYMVbx82aClbIO0FFAUxA4ChmVhn_cgd8njwYg4-ChI3mwKmRtMeqfB5ulSr9-DVlSGq/s400/Til+skrekk+og+%25C3%25A5tvaring.JPG" width="400" /></a></div><br />
<br />
Sæland utdyper sitt syn på kirkegårdene på følgende måte:<br />
<blockquote><div class="MsoNormal">Og so hev då mange av kyrkjegardane her i landet vorte beint fram lesde ned i stein, so dei i dag er kalde, livlause øydemarker av stein i alle former, og der steinen hev vore for dyr, hev dei i staden trøysta seg med sement på same måten. [...]</div><div class="MsoNormal">Det kan ikkje segjast å vera korkje fint eller praktisk å lessa kyrkjegardane ned med stein slik som det hev vore gjort med stor kostnad og sikkert med mange kronor som det hev vore slite hardt for og som det nok og kunne vore god bruk for til andre ting både heime og ute. Det er heller ikkje stort betre å lata dei liggja som ei uryddig tuemark som mest ikkje kan stellast på nokon måte. </div>På grunnlag av den røynsle som er vunne, meiner ein i dag at det beste for tilhøva her i landet er å gjera kyrkjegarden til ein park, ein lund, ein hage til minne om dei døde.</blockquote><br />
Videre går Sæland nærmere inn på gravminnene: </div><blockquote><div class="MsoNormal" style="text-indent: 35.4pt;">Heilt kvite eller svarte fargar er ikkje velsedde på minnesmerka, fyrst og fremst fordi desse fargane verkar harde, kalde og framande ute millom blomster og blad. Det einaste unnantaket er minnesmerke av jarn, der den svarte fargen må segjast å vera den mest naturlege.</div><div class="MsoNormal" style="text-indent: 35.4pt;">I stein bør det krevjast at det einskilde minnesmerke skal ha lik hogging eller handsaming av alle synlege flater so det snart kan verta slutt på den syrgjelege kulissekunsten med kantar eller rygg. Den harde, glasblanke poleringa og meir råhogne steinflater er so framande for einannan at det ikkje kan verta nokon samanheng når dei skal nyttast på so liten ein ting som eit minnesmerke er. Det er ikkje det grand likare enn å laga seg ein fin liten kommode med lakkert framside og uhøvla bord oppå og på sidene. Ellers er det med den glasblandke poleringa av steinen som med kvite og svarte fargen, ho er for hard og kald ute i den levande naturen. Sement åleine er ikkje god nok til gravkunst. Det hindrar ikkje at det kan lagast vel brukande minnesmerke i kunststein, ein må berre passa vel på at yta både i farge og handsaming ellers ser skikkeleg ut.</div><div class="MsoNormal" style="text-indent: 35.4pt;">Duer, figurar og annen småstas av porselen, fajanse, marmor, metal eller liknande bør ikkje brukast på gravene korkje åleine eller saman med minnesmerke. Kor fin og velmeint tanken enn kan vera, so høver slike ting betre heime på kommoden. [...]</div><div class="MsoNormal" style="text-indent: 35.4pt;">Eg vil og gjerne få nytta høvet til å leggja inn eit godt ord for natursteinen slik som ein finn han verbiten og mosegrodd i skog og heid. Naturen er so rik på skiftande former at det er langt lettare der å finna noko som ingen hev maken til enn millom det som er forma av menneskehand. Men han må nyttast plent som han er, ikkje pyntast på og klussast med på ymse vis, han vil i mange høve då kunna segja meir og segja det betre enn gullbokstavar på blankslipt marmor. [...]</div></blockquote><div style="text-align: justify;">Ideologien som her gjør seg gjeldende kan beskrives som både romantisk og kollektivistisk. Kirkegården som de dødes hage er en forestilling om kirkegården som ble utviklet under romantikken. Samtidig gir hyllingen av den ubesudlede naturstein assosiasjoner til romantikkens parole; "tilbake til naturen!". Det kollektivistiske kommer til uttrykk i form av vekt på helheten og at ingen gravminner må stikke seg ut hverken med hensyn til høyde, farge eller blanke overflater. Det kollektivistiske gjør seg også gjeldende i forhold til hvordan endringene er tenkt gjennomført, gjennom regler og vedtekter.</div><blockquote><div class="MsoNormal" style="text-indent: 35.4pt;">No vil kanskje mange segja: Ja vel, mykje av dette høyrest bra ut, men korleis skal det kunna gjennomførast mot skikk og bruk? Er det råd å tenkja på å få burt all den kostesame steinen folk hev lesd gravene ned med, eller få dei til å skyna at den høge jordhaugen ikkje er turvande og meir til skade enn gagn?</div><div class="MsoNormal" style="text-indent: 35.4pt;">Det må sjølvsagt gjerast skynsamt og varleg med so lite tvang og påbod som råd. Det vil nok henda her og der at ein graveigar eller to set seg slik imot alle endringar at det vert vanskeleg å få gjort noko. I slike tilfelle må det reknast for ei lempeleg form for tvang å setja som vilkor for fornying av gravfestet at gravstaden vert gjort i stand i samsvar med dei vedtak som er gjorde. [...]</div><div class="MsoNormal" style="text-indent: 35.4pt;">Det kan kanskje og finnast dei som hev hug til å segja som so: Ja, dette er dei som det einaste rette i dag, men om ei tid skal det kanskje atter vera onnorleis. Ja, om so er at dei som kjen til å stella med kyrkjegardane om 50 eller 100 år finn endå betre og vakrare former for dette stellet, so kan det ikkje vera noko gale i det. Det vil berre segja at der ogso på kyrkjegardane er utvikling og framgang frå tid til tid.</div></blockquote><div style="text-align: justify;">Det siste sitatet, som avslutter artikkelen, er svært interessant i forhold til dagens kirkegårdspolitikk. I dag anstreger man seg nemlig blant annet i Bergen for å redde stumpene etter det Sæland ønsket å utradere.</div>Sverre A. Fekjanhttp://www.blogger.com/profile/11089474137012249679noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8526203224175679274.post-54509078249933405152011-02-22T22:21:00.006+01:002011-03-26T14:13:08.549+01:00Finnekjerringer på Østlandet<div style="text-align: justify;">Etter å ha skummet gjennom bind 1-3 av <i>Gamalt fraa Numedal</i> av Tov Flatin har jeg funnet to fortellinger der det opptrer "finnekjerringer". Jeg antar at det her kan dreie seg om samiske kvinner. Jeg har ikke funnet noe mannlig motstykke.</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;">Den første fortellingen handler om Lars Olson Trollerud som hadde vært på hestehandel og drukket seg full. Handlingen i fortellingen begynner når han er på vei hjem:</div><div style="text-align: justify;"><blockquote><a name='more'></a>... Daa han kom paa Svenehugen, ein litin aasrygg millom Grette og Svene kyrkje, møtte han ei likferd, som han stengde grindi for, so dei laut kravle seg yvi steingjerde. Men det skulde han ikkje ha gjort, for daa fylgje kom yvi, so ropa det etter'n, at han skulde faa att for ustykke sitt. Og det gjord'n au. Han fekk so meinskeleg vondt i alle lemir, at han laut halde sengi i lang tid. Men til all lukke, so kom det ei finnekjerring, og ho gav'n den raadi, at han skulde ride til kyrkjegarden 3 torsdagskveldar, og der skulde han finne eit mannabein, og det skulde han strjuke seg med yvi heile kroppen; men tridje kvelden maate han fysst strjuke hesten og ridestelle og so seg sjølv, og naar det var gjort, laut han taka ut radt, ellers vart det gali med'n. Trollerud'n gjorde, som finnekjerrengi hadde sagt'n fyri, men daa han skulde paa heimvegen tridje torsdagskvelden, kom same likfylgje, som han hadde stengt grindi for, etter'n og tok bakkilen til salen og reiv i bitavis, for den hadde han gløymt aa strjuke med mannabeine. Alt det andre vart uskadt, og Lars vart frisk att og livde i mange aar etterpaa. (Flatin 1913:52f)</blockquote></div><div style="text-align: justify;">Finnekjerringa fungerer her som rådgiver eller veileder, mens det er den syke selv som utfører trolldommen. Troldommens faktiske og presise virkning bekreftes ved at trolldomsutøveren gjør en feil, som får umiddelbare konsekvenser. I den andre fortellingen er det finnekjerringa som utøver trolldommen.</div><blockquote><i>Tyrihovden og finnekjerringi.</i><br />
Fyrr i tidi fór det tidt finnar her, og dei kunde trolle.<br />
Ein, dei kalla Tyrihovden møtte eingong ei finnekjerring, og so log 'n aat 'o og heldt leven med 'o. Daa vart ho sinna, treiv ein moll-neve og sputta tri gongir paa og kasta i bringa paa 'n. Han vart galin etterpaa. Men so reiste han til Stein Imingan, og han gjord 'n godatt. (Flatin 1918:71f)</blockquote><div style="text-align: justify;">I teksten fremstår trolldomskunnskap som finnenes fremste egenskap. Trolldommen som beskrives skiller seg imidlertid ikke særlig fra de lokale trolldomsutøvernes kunster. De kan både hjelpe og skade. Den skadevoldende magien var heller ikke sterkere enn at den lot seg oppheve av lokale trolldomskyndige. Forholdet til finner ser i utgangspunktet ut til å være godt, samtidig som finnene viste at de ikke lot seg pille på nesen. </div>Sverre A. Fekjanhttp://www.blogger.com/profile/11089474137012249679noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8526203224175679274.post-85128585461994260792011-02-20T22:48:00.002+01:002011-02-22T22:27:22.023+01:00Bannskap og blod<div style="text-align: justify;">Jeg fortsetter min lille føljetong om <i>Gamalt fraa Numedal</i>. Under overskriften "Trolldom" fortelles det om folk som "kunde noko av kvart" eller "som kunde lite meir enn andre". Det later til at det å kunne stoppe blødninger var en del av standardreportoaret til disse lokale spesialistene. F.eks ble blod ofte stoppet ved at det ble lest over blødningen, dvs at de sa frem noe som kan beskrives som en bønn, en velsignelse/forbannelse, et formular eller et vers. Hvordan man stoppet blodet var også avhengig av hvorvidt den som blødde hadde bannet i det vedkommende skar seg. Hvis den blødende hadde bannet skulle følgende vers leses:</div><blockquote>Statt blo<br />
som den man i helvede sto'.<br />
O' vil dè ikkje staa i Gu's navn.<br />
so statt i Fa'ns navn.<br />
I navne aat Faderen, Sønnen o' Den helligaand. (Flatin 1916:20)</blockquote><br />
<a name='more'></a> Hvis vedkommende derimot ikke hadde bannet, skulle man lese dette verset:<br />
<blockquote>Statt blo<br />
som de tre mænd i den gloende ovn sto'.<br />
Vis dè rett o' øve dè vrangt,<br />
Sedrak, Medrak, Abednego.<br />
I navne aat Faderen, Sønnen o' Den helligaand! (Flatin 1916:20)</blockquote><div style="text-align: justify;">Hvis Sedrak, Medrak og Abednego er "de tre mænd i den gloende ovn", og den gloende ovn forstås som et bilde på helvete, så er det kanskje noen djevler vi har med å gjøre. I det første verset nevnes imidlertid både helvete, Gud og Fanden eksplisitt. Det kan virke som om det å banne gjør at man må påkalle både gode og onde krefter for å få hjelp.</div>Sverre A. Fekjanhttp://www.blogger.com/profile/11089474137012249679noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8526203224175679274.post-82118494925865872162011-02-19T16:03:00.004+01:002011-02-22T22:33:00.437+01:00Trollmannens læregutt og trollkjerringas tjenestejente<div style="text-align: justify;">"Trollmannens læregutt", opprinnelig(?) diktet <a href="http://www.communitas-saturni.de/Saturnkunst/Der_Zauberlehrling/der_zauberlehrling.html">"Der Zauberlehrling" av Goethe</a>, er en fortelling om ulydighet og overmot. Plottet, som har fått en rekke tolkninger, går ut på at trollmannen setter sin læregutt til å utføre et arbeid på en viss måte. Læregutten finner denne måten lite hensiktsmessig, og overprøver trollmannens påbud ved å gjøre det på sin egen måte. Læregutten setter i sving krefter han ikke er i stand til å kontrollere, og resultatet er katastrofalt. <a href="http://www.youtube.com/watch?v=XChxLGnIwCU">I Disneys versjon av Trollmannens læregutt</a> er Mikke læregutten, og katastrofen kommer i form av en oversvømmelse. I denne versjonen der det bibelske referanser til både syndefloden og <a href="http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=EXO&chapter=14">Moses som deler Sivsjøen</a>. </div><div style="text-align: justify;"></div><div style="text-align: justify;"><br />
I<i> Gamalt fraa Numedal </i><a href="http://sverrefekjan.blogspot.com/2011/02/trollkjerringer-i-flesbergs-kirker.html">(nærmere presentert i tidligere innlegg)</a> gjengir Tov Flatin (1918:71)<i> </i>en fortelling fra Svene i Flesberg kommune med det samme motivet, bare kjønnsaspektet er forandret.<br />
<br />
<a name='more'></a><blockquote><i>Ei trollkjerring, som visste aa faa bra i kinna.</i><br />
Det var ei kjerring uti Svene, som kunde lite meir enn andre. Ei av kunstine hennar var, at ho kunde draga til seg rjome. So var det eingong, ho skulde ut aa gaa, so sette ho tjenestegjenta si til kinne, med ho var burte. "Men du maa kje ha meir hell tri skjeiir i kjinna te aa bynne mæ!" sa ho. Men gjenta totte, detta vart forlite, og so hadd' 'o i ni skjeidir. Daa kjerringi kom heimatt, var det rjome over heile huse. "Du har nòk inkje gjort, som je sa dei, du!" sa ho til tenestgjenta og var fljugande sinna. "Nei, je totte inkje, dæ va noko kjinne paa dæ; je hadde i ni skjeiir, je," sa gjenta. "Aa, trøste oss!" sa kjerringi; "da har vi rømmen tor tri præstgjell," sa ho.</blockquote></div><div style="text-align: justify;">Denne fortellingen er pressentert som et lokalt folkeminne. Strukturen i fortellingen er imidlertid kjent, som en type standardfortelling. Så er dette en fortelling fra Svene eller Tyskland eller er det en vandrehistorie? <br />
<br />
Som religionsviter finner jeg trollmannens-læregutt-motivet interessant fordi det er en moralsk fortelling der trollmannskikkelsen og bibelske motiver integreres. Trolldom er ofte knyttet til opprør mot Gud, og assosiert med Satan. I trollmannens læregutt kan derimot trollmannen forstås som en analogi til Gud. Han gir sine bud, og å bryte dem får uante konsekvenser.</div>Sverre A. Fekjanhttp://www.blogger.com/profile/11089474137012249679noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8526203224175679274.post-29459822882948652812011-02-19T12:17:00.005+01:002011-02-22T22:39:15.901+01:00Trollkjerringer i Flesbergs kirker<div style="text-align: justify;">I mitt doktorgradsprosjekt arbeider jeg blant annet med trolldomsprosessene i Finnmark på 1600-tallet. Dette arbeidet har har også vakt min interesse for trolldom i nyere tid. Jeg vil her presentere noen fortellinger fra kommunen jeg kommer fra, Flesberg i Buskerud.</div><br />
<div style="text-align: justify;"><a name='more'></a>Sitatene nedenfor er hentet fra et kapittel om trolldom i<span style="font-style: italic;"> Gamalt fraa Numedal</span> del 3 av Tov Flatin utgitt i 1918. Tov Flatin begynte som lærer i Flesberg i 1900, og begynte da også å samle inn såkalte folkeminner. Dette er historier fra bygda, skrevet i en muntlig form på tilnærmet dialekt. I kapitlet om trolldom kan vi blant annet lese om hvordan trollkjerringer samles i kirker:</div><blockquote><span style="font-style: italic;">Trollkjerringane i Lyngdals-kyrkja.</span> <br />
Gamle Ketil Øvre Teigen og Gunleik bror hans og ein til var i Lyngdals-kyrkja jonsokkvelden og saag paa trollkjerringane. Karane laag uppaa himlingi og lura. Gjenom holi for klokkestrengine saag dei væl nedi kyrkja.Klokka tolv kom trollkjerringane. Mange av dei livde, og mange var døde. Ved altare stod presten og tok imot offeri. Alle var framme og ytte sitt. Daa dei kom attende, tottest dei naa heilt upp under take.Gunleik laag og heldt i klokkesnori, og best det var, der drog 'n i ho. Daa vart det burte alt saman.</blockquote><div style="text-align: justify;"><blockquote><br />
<span style="font-style: italic;">Trollkjerringane i Flesberg-kyrkja. </span><br />
Gunleik Ne're-Førle og gamle "Pos" var i Flesberg-kyrkja jonsoknatti. Daa møttest trollkjerringane der og ofra paa altare, slik som det elles til vanleg bli gjort i kyrkja.<br />
Gunleik-ane hadde stelt seg med ei jordtorve paa hovude. Jordi hadde dei teki paa nordsida av ein stein paa kyrkjegarden. Dei saag baade livande og døde var fram og ofra; men trollkjerringane saag kje dei, for dei stod med denna jordtorva paa skallen.<br />
Daa det leid paa, vart 'n Gunleik hell uroleg i seg av dette, han saag, og so hugsa han seg kje, anna han leda paa seg, so torva datt ned av skallen paa 'n, og alle trollkjerringane saag 'n. Daa gjekk det endaa hardare innpaa 'n; men so fekk "Pos" stiltra seg burtaat og draga i klokkesnori, og daa vart det burte alt saman.<br />
Etter dette vart 'n Gunleik galin, og var det all sin dag etterpaa. Dei kalla 'n endaa <span style="font-style: italic;">Gælne-Gullek</span>.</blockquote>Det er interessant hvor kirkelige disse trollkjerringene er. De går i kirken i høytiden og gir offer til presten. Her befinner vi oss langt fra heksesabbatmotivet. Det er likevel noen elementer som skiller trollkjerringene fra andre kirkegjengere. De kommer til kirken om natten, de er et følge av både levende og døde, de kan gjøre folk gale og de forsvinner så snart noen ringer i kirkeklokkene.<br />
<br />
Presten har en litt uklar status. Er det sognepresten? Er presten en del av trollfølget? Forsvinner han også når det ringes i klokkene? Eller er presten her å forstå som en del av kirkens naturlige inventar?<br />
<br />
I fortellingene fremstår trollkjerringene nærmest som en underholdningsatraksjon, noe man går for å se på. Det er likevel ikke helt ufarlig, for ble man oppdaget, kunne man ende opp som Gælne-Gullek. Kanskje det er nettopp det som gjør det så spennende?</div>Sverre A. Fekjanhttp://www.blogger.com/profile/11089474137012249679noreply@blogger.com2