tirsdag 9. februar 2016

Nettverk av trollfolk

Nettverket av trolldomsanklagede som hadde utlagt samme person. Finnmark 1660-tallet.

Liv Helene Willumsen har i flere av sine arbeider illustrert hvordan trollfolk anga (utla) hverandre for å være medskyldige i trolldomsforbrytelser (se f.eks.: Trollkvinne i nord fra 1994 side 37). Illustrasjonen viser hvordan anklagene gikk på kryss og tvers, frem og tilbake mellom et betydelig antall mennesker i et nettverk. Jeg har begynt å undersøke om en nærmere analyse av dette og lignende nettverk ville kunne åpne for ny innsikt i trolldomsprosessene i Finnmark. 


I boken Communities and Networks fra 2013 beskriver den amerikanske sosiologen Katherine Giuffre hvordan trolldomsprosesser forholder seg til sosiale nettverk. Hun beskriver her trolldomsprosessene i Salem, New England, i 1692 som et eksempel på hva som kan skje når det oppstår splittelse i et samfunn. Prosessene sammenlignes også med hendelser i nyere tid der innvandrere i et nabolag i Boston tidlig på 1980-tallet ble utsatt for en rekke rasistisk motiverte branner. I begge tilfeller var det før hendelsene etablert en splittelse i samfunnet mellom 'oss' og 'de andre', to tett integrerte tettverk som definerte seg i opposisjon til hverandre. 

En annen faktor som spilte inn var usikre fremtidsutsikter. I situasjoner med tiltagende økonomisk og politisk usikkerhet ble svakere definerte grupper syndebukker for underliggende konflikter. I begge eksemplene Giuffre viser til (Salem og Boston), er det snakk om økonomisk usikkerhet. Etterhvert som usikkerheten økte, ble hendelser som bidro til denne prosessen etterfulgt av voldelige sanksjoner i form av trolldomsprosesser og brannstiftelser.

Tidligere forskning, av blant andre Einar Niemi og Liv Helene Willumsen, har gjort rede for de økonomiske nedgangstidene som innledet trolldomsprosessene i Finnmark. Willumsen har også pekt på hvordan store forlis ser ut til å fungere som utløsende årsaker til de mest omfattende kjedeprosessene. Forlisene var menneskelige og økonomiske katastrofer som rammet samfunn som allerede var under et betydelig økonomisk press. Rune Hagen har påpekt sammenfall mellom de tre mest omfattende kjedeprosessene og at de fant sted kort tid etter at en ny lensherre var kommet til lenet. Innvandring og nykommere beskrives av Giuffre som mulige utløsende faktorer for voldelige sanksjoner. 

I følge Giuffre er det de relativt tette sosiale nettverkene som allerede har en utviklet forestilling om at de er truet av ‘andre’, som også har evnen til å mobilisere folk til å ta steget fra demonologisk eller rasistisk ideologi til demonologisk eller rasistisk motivert handling.

I forhold til trolldomsprosessene i Finnmark blir spørsmålet om det er mulig å påvise en splittelse i samfunnet som korresponderer med trolldomsprosessene, eller om samfunnets 'andre' var ytre fiender som var tilknyttet andre stater. 

På siden Nettverksanalyse i historie gir jeg et innblikk i hvordan jeg arbeider med nettverksanalyse, for å belyse denne tematikken. Jeg har foreløpig gjort en analyse av nettverket av trolldomsanklagede som hadde utlagt samme person i kjedeprosessen tidlig på 1660-tallet. På bakgrunn av dette har jeg ikke kunnet påvise noen splittelse blant utleggerne i kjedeprosessen tidlig  på 1660-tallet. Funnene antyder derimot at det i denne kjedeprosessen ble vektlagt at alle de anklagede skulle bekrefte innholdet i hverandres tilståelser før det ble felt dom. Videre analyser kan muligens påvise en splittelse, men det gjenstår å se.

Ingen kommentarer: