Trollkjerringer i Flesbergs kirker

I mitt doktorgradsprosjekt arbeider jeg blant annet med trolldomsprosessene i Finnmark på 1600-tallet. Dette arbeidet har har også vakt min interesse for trolldom i nyere tid. Jeg vil her presentere noen fortellinger fra kommunen jeg kommer fra, Flesberg i Buskerud.

Sitatene nedenfor er hentet fra et kapittel om trolldom i Gamalt fraa Numedal del 3 av Tov Flatin utgitt i 1918. Tov Flatin begynte som lærer i Flesberg i 1900, og begynte da også å samle inn såkalte folkeminner. Dette er historier fra bygda, skrevet i en muntlig form på tilnærmet dialekt. I kapitlet om trolldom kan vi blant annet lese om hvordan trollkjerringer samles i kirker:

Trollkjerringane i Lyngdals-kyrkja.
Gamle Ketil Øvre Teigen og Gunleik bror hans og ein til var i Lyngdals-kyrkja jonsokkvelden og saag paa trollkjerringane. Karane laag uppaa himlingi og lura. Gjenom holi for klokkestrengine saag dei væl nedi kyrkja.Klokka tolv kom trollkjerringane. Mange av dei livde, og mange var døde. Ved altare stod presten og tok imot offeri. Alle var framme og ytte sitt. Daa dei kom attende, tottest dei naa heilt upp under take.Gunleik laag og heldt i klokkesnori, og best det var, der drog 'n i ho. Daa vart det burte alt saman.

Trollkjerringane i Flesberg-kyrkja.
Gunleik Ne're-Førle og gamle "Pos" var i Flesberg-kyrkja jonsoknatti. Daa møttest trollkjerringane der og ofra paa altare, slik som det elles til vanleg bli gjort i kyrkja.
Gunleik-ane hadde stelt seg med ei jordtorve paa hovude. Jordi hadde dei teki paa nordsida av ein stein paa kyrkjegarden. Dei saag baade livande og døde var fram og ofra; men trollkjerringane saag kje dei, for dei stod med denna jordtorva paa skallen.
Daa det leid paa, vart 'n Gunleik hell uroleg i seg av dette, han saag, og so hugsa han seg kje, anna han leda paa seg, so torva datt ned av skallen paa 'n, og alle trollkjerringane saag 'n. Daa gjekk det endaa hardare innpaa 'n; men so fekk "Pos" stiltra seg burtaat og draga i klokkesnori, og daa vart det burte alt saman.
Etter dette vart 'n Gunleik galin, og var det all sin dag etterpaa. Dei kalla 'n endaa Gælne-Gullek.

Det er interessant hvor kirkelige disse trollkjerringene er. De går i kirken i høytiden og gir offer til presten. Her befinner vi oss langt fra heksesabbatmotivet. Det er likevel noen elementer som skiller trollkjerringene fra andre kirkegjengere. De kommer til kirken om natten, de er et følge av både levende og døde, de kan gjøre folk gale og de forsvinner så snart noen ringer i kirkeklokkene.

Presten har en litt uklar status. Er det sognepresten? Er presten en del av trollfølget? Forsvinner han også når det ringes i klokkene? Eller er presten her å forstå som en del av kirkens naturlige inventar?

I fortellingene fremstår trollkjerringene nærmest som en underholdningsatraksjon, noe man går for å se på. Det er likevel ikke helt ufarlig, for ble man oppdaget, kunne man ende opp som Gælne-Gullek. Kanskje det er nettopp det som gjør det så spennende?