torsdag 25. november 2010

Sunt bondevett: fagbevegelsen og oljen har ødelagt landet vårt

I samfunnsdebatten har det til tider blitt etterlyst mer sunt bondevett. Jeg vil derfor dedikere dette innlegget til min nylig avdøde bestefar. Han ble født i en liten bygd i Numedal i 1916, og vokste opp på en gård der han tidlig fikk ansvar for gårdsarbeid. Han ble født inn i den norske bondekulturen, og dermed inn i en verden der alt var preget av sunt bondevett. Bønder må jo logisk sett ha bondevett, og bondevett er alltid sunt, om det sies direkte eller er underforstått (let Google be my witness).


Vel. Hva hadde så min bestefar å si om dagens samfunn? Jo; at det er fagbevegelsen og oljen som har ødelagt landet vårt. En sterk påstand, men han hadde naturligvis rett (det er tross alt sunt bondevett vi snakker om). Bondekulturen, slik den var, eksisterer ikke lenger. Gårdsbruk etter gårdsbruk legges ned. Matvareproduksjon har mistet sin verdi, og bøndene har mistet sin status. Og hvem kan vi takke for det? I følge min bestefar; fagbevegelsen og oljen. Fagbevegelsen for å presse opp lønningene til lønnsarbeidere med påfølgende inflasjon. Oljen for å tillate denne økonomiske ekspansjonen.

Bondekulturen har blitt trengt tilside av en urban kultur. Den urbane kulturen i Norge har vært internasjonal og multikulturell så lenge det har vært byer i landet. Det nye er at den urbane kulturen har tatt over. Særlig i innvandringsdebatten ser det ut til at mange har en nostalgisk drøm om en urban monokultur som en gang var, men det har aldri eksistert noen urban monokultur i dette landet. Det er kanskje også derfor så mange innvandringskritikere etterlyser sunt bondevett, men da gjerne uten å ta steget fult ut, slik som bestefar.

Hva så om vi følger det sunne bondevettet og aksepterer fagbevegelsen og oljen som vår store ulykke. Hva blir konsekvensen av en slik politisk selvforståelse? Vil vi komme nærmere bondekulturen om vi forbød LO og pumpet oljen tilbake til Nordsjøen? Neppe. Det ser uansett ut til at ulykken allerede har skjedd, og at bondevettets kulturelle arnested er ugjenkallelig en saga blott. Vi får visst heller akseptere den urbane kulturens utfordringer, og fortsette å drømme om en svunnen, men sunnere og vettigere tid.

Ingen kommentarer: